Regjeringens tilbud til bøndene i årets jordbruksforhandlinger er på 805 millioner kroner. Kravet fra bondeorganisasjonene var på 2 milliarder kroner.
– Staten legger i dag fram et godt tilbud som svar på kravet fra et samlet jordbruk og følger opp stortingsmeldingene om økt selvforsyning og inntektsopptrapping, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.
Tilbudet ble overlevert til bondeorganisasjonene på en pressekonferanse onsdag klokka 13.
Statens tilbud innebærer en økning på 545 millioner kroner over statsbudsjettet. Målprisene i jordbruksavtalen foreslås i tillegg økt innenfor en ramme på 191 millioner kroner.
Dette er langt unna kravet fra Norges Bondelag og Norsk-, Bonde- og Småbrukarlag.
De krevde en ramme på 2 milliarder kroner, derav 1,65 milliarder i budsjettmidler og 288 millioner kroner i økte målpriser.
Ifølge regjeringen legger deres tilbud opp til en økning i jordbrukets sammenligningsinntekt på 15.600 kroner, opp 2,3 prosent fra 2025 til 2026.
Store deler av rammen har de siste årene gått til kostnadskompensasjon, påpeker regjeringen.
– Nå er kostnadsveksten mer normal. Det gir en betydelig lavere ramme enn de siste årene, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding.
Regjeringen påpeker også at markedsutviklingen på melk og kjøtt spiller på lag.
– Det bidrar til at inntektene kan øke mer enn det som fremgår av materialet, opplyser regjeringen.
De viser til at årets ramme henger sammen med at det i år for første gang ikke skal forhandles om målpriser på melk, noe som ble besluttet i fjorårets forhandlinger.
– Endringen i prisen på melk som ble fastsatt av markedsregulator Tine i april har alene en verdi på over 500 millioner kroner. Det meste av det som det skal forhandles om i år, er bevilgninger over statsbudsjettet, opplyser Landbruksdepartementet.
– Dette er en politisk vending i gal retning. Når staten bevisst legger opp til at bønder igjen skal sakke akterut økonomisk, rammer det hele samfunnsoppdraget vårt, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i en uttalelse.
Bondelagslederen understreker viktigheten av å prioritere produksjoner basert på norske ressurser, spesielt sau og ammeku, og etterlyser bedre velferdsordninger for bønder, og slår fast at det nå er stor avstand mellom partene i forhandlingene.
Også leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag reagerer, og kaller avstanden mellom tilbud og krav for historisk stor.
Han sier at gapet er det samme mellom staten og jordbruket som i 2021, der det ikke engang ble forhandlinger, heter det i en pressemelding.
– Vi hadde ikke forventet at staten ville opprette et gap. Det skaper en meget vanskelig situasjon, sier Solberg.
SVs Kari Elisabeth Kaski, som er første nestleder i næringskomiteen på Stortinget, kritiserer statens tilbud til bøndene, og kaller det utilstrekkelig.
– Dette tilbudet vil ikke stanse den raske avviklinga av gårdsbruk som vi ser i dag, verken i Nord-Norge eller andre steder i landet, sier Kaski. Hun understreker viktigheten av å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre samfunnsgrupper for å øke selvforsyningen og opprettholde livskraftige bygder.
Videre uttrykker Kaski bekymring for mangelen på ambisjoner innen økologisk landbruk.
Rasmus Hansson, næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, mener tilbudet svikter bøndene og ikke vil føre til økt matsikkerhet.
– Det blir ikke flere bønder av dette tilbudet, og ikke mer matsikkerhet, sier Hansson. Han påpeker at fellesskapet må være villig til å investere mer i matproduksjon for å oppfylle Stortingets vedtak om jordbruk og matberedskap.
Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson for Rødt, mener tilbudet fra staten er et skambud.
– Landbruksdepartementet har på ingen måte tatt innover seg den alvorlige situasjonen norsk landbruk står i, sier Jørgensen, og mener at bøndenes krav på 2 milliarder kroner i utgangspunktet var beskjedent.
– Når staten nå tilbyr mindre enn halvparten så er de selv med å undergrave forhandlingsinstituttet, sier han.
