Frode Arntsen har ledet SalMar gjennom noen av de mest krevende årene i norsk oppdrettsnærings historie. Med over 20 års erfaring i bransjen står han i spissen for en næring som arbeider intenst for å balansere biologiske utfordringer, bærekraft, omdømme og profitt. Konsernsjefen deler sine tanker om 2025.
Denne saken ble opprinnelig publisert 23.01.2025
— 2024 var et brutalt år. Vi mistet mye fisk og året har vært utfordrende for selskapet, sier Frode Arntsen, i et intervju med Investornytt.
Frode Arntsen har en karriere som strekker seg over to tiår i sjømatnæringen. Han er oppvokst i Trondheim med bakgrunn fra Forsvaret og er utdannet adjunkt med lederutdanning. Arntsen har bygd opp en ekspertise som en av næringens mest erfarne ledere.
Karrieren startet på Hitra, der han raskt klatret opp til sentrale lederroller i selskaper som Lerøy Midnor, HitraMat og Lerøy Midt. I 2017 tok han steget over til Frøya, en geografisk rival til Hitra og et annet sentrum for norsk oppdrett. Her begynte han som konserndirektør for industri og salg i SalMar, og i 2022 overtok han rollen som administrerende direktør.
— Det har alltid vært en spesiell konkurranse og dynamikk mellom de to stedene. Overgangen til Frøya skapte noen reaksjoner, forteller han med et smil.
Selv om han nå leder SalMar fra hovedkontoret InnovaMar på Frøya, definerer han seg fortsatt som en “Hitraværing”. Dagen starter klokken 06:00, med pendling til kontoret. Hyppige kundebesøk, investormøter og oppfølging av selskapets aktiviteter fyller en hektisk timeplan.
På fritiden bruker han mye tid i friluftslivet. Han er opptatt av jogging, skigåing og toppturer i Oppdal.
2024: Et år preget av biologiske utfordringer
— Det var et svært krevende år. Spesielt i Midt- og Nord-Norge, sier Arntsen.
2024 startet med angrep av perlesnormaneter. Disse manetene dukket opp i stort omfang for første gang på 20 år. Perlesnormanetene kan forårsake brannskader og stress for fisken. Deres lille størrelse og gjennomsiktighet gjør det svært vanskelig å oppdage og kontrollere.
— Angrepet gjaldt hele næringen. Vi kan for lite om perlesnormaneter, sier Arntsen.
Lakselus, en annen stor utfordring, forverret situasjonen ytterligere. Høyere sommertemperaturer økte lusenivåene. Lusen holder seg borte om vinteren.
— Vi tror det kommer det en ny lusesesong når vi nærmer oss sommeren. Det prøver vi å forberede oss best mulig på, sier han.
Han forteller at SalMar har investert mye i forebyggende tiltak gjennom vinteren. Han trekker frem nedsenket drift, delvis skjerming av nøter og teknologi som luselasere.
Han løfter frem sine ansatte:
— Midt oppi utfordringene blir jeg stolt og ydmyk av SalMar og våre ansattes evne til å håndtere ting når det blir krevende. Jeg er stolt av verdikjeden vi har bygget.
SalMar rapporterte tilfredsstillende finansielle resultater for tredje kvartal 2024, til tross for biologiske utfordringer som påvirket driften. Selskapet oppnådde en betydelig slaktevolumøkning sammenlignet med tidligere perioder.
Den fullstendige rapporten for fjerde kvartal 2024 vil bli offentliggjort tirsdag 18. februar 2025 klokken 06:30 CET. En påfølgende presentasjon vil være tilgjengelig via norsk webcast klokken 08:00 CET og en engelsk webcast (opptak) klokken 10:00 CET.
Prisene på laks har vært positive for næringen. Det har vært en sterk etterspørsel gjennom 2024. Gjennomsnittsprisen for året endte på rett over 90 kroner per kilo. Dette reflekterer en vedvarende sterk etterspørsel i markedet. Spesielt i Europa, Asia og USA.
Sjømatanalytiker fra Nordea deler sine tanker om 2025
For næringen generelt forventes en stabil inntekt fra laksepriser. Rundt 90 kroner per kilo. Men næringen kan stå overfor reguleringer fra myndighetene.
Herman Aleksander Dahl, sjømatanalytiker i Nordea, deler sine tanker om året:
— I 2025 tror vi på forbedringer i den biologiske situasjonen. De fleste oppdretterne har nå vaksinert fisken sin med en ny vaksine som trolig gir mindre sårproblematikk enn i fjor. Samtidig er det liten tvil om at 2025 også vil bli preget av sterkt søkelys på forhold i oppdrettsnæringen som ikke er akseptable.
Dahl fortsetter:
— Vi tror myndighetene vil legge strammere føringer på vekst i oppdrettsbransjen. Vi tror det vil bli mer kostbart å gå på kompromiss med fiskens velferd. Med tanke på lakseprisene tror vi at 2025 vil bli nok et sterkt år med laksepriser omtrent på linje med det vi har sett i 2024. Vi forventer spesielt at etterspørselen i Europa vil bedre seg noe med lavere renter og bedre forutsigbarhet på priser for konsumentene.
Hvordan møter oppdrettsnæringen krav til bærekraft og miljø?
Ifølge Dahl gjør næringen fremskritt.
— Næringen har god evne til å øke overlevelsen i produksjonen og redusere utslippene. Høy overlevelse er jo også et viktig parameter for økonomien til oppdretterne. Det vil nok imidlertid sette begrensninger på volumvekst, mener han.
Tiltak og SalMars forventninger til 2025:
Arntsen forventer et bedre 2025 enn 2024. Han peker på en kombinasjon av teknologi og ansvar som fundament for SalMars strategi. Han forventer et økt slaktevolum som følge av tiltakene de gjennomfører.
— Vi skal jobbe på laksens premisser, sier han.
Det innebærer å ta bedre vare på laksen og beskytte den i mye større grad.
— Vi har lokaliteter med gode strømningsforhold, slik at laksen får trent og svømt godt. Vi måler nøye oksygennivå i sjøvannet, i tillegg måles temperatur og bølgehøyder. Det måles både før sjøsetting og løpende underveis.
SalMar har økt investeringen i luselasere. Det er en teknologi som brukes i oppdrettsnæringen for å beskytte laks mot lakselus uten å bruke kjemikalier. Disse laserbaserte systemene fungerer ved å identifisere og nøytralisere lakselus som sitter på laksens hud. Metoden er ikke-invasiv og skader ikke fisken, noe som bidrar til å bedre fiskens helse.
I tillegg har de investert i semilukkede merder og lukkede merder i Romsdalsfjorden. Han trekker også frem at de jobber med å forbedre smoltkvaliteten ytterligere før sjøsetting. På den måten ønsker selskapet å sikre en høyere overlevelsesevne.
I bærekraftsstrategien har selskapet tre hovedpilarer:
— Det første er laksen i seg selv. Det andre er miljøet vi opererer i. Og det tredje er våre ansatte. Vi må ha god score på alle tre hvis vi skal ha “licence to operate”, sier han.
Arntsen forklarer hvordan selskapet kontinuerlig overvåker miljøpåvirkningen på havbunnen rundt sine lokaliteter:
— Vi skal bruke de beste lokalitetene enda bedre. Vi tar hyppige prøver og benytter kameraovervåking. Det er uavhengige tredjepartsaktører som tar prøvene og sender dem til myndighetene. Det er også lovpålagte hvileperioder på to måneder mellom hver generasjon av fisk.
Han tilføyer:
— Nesten uten unntak er vi alltid innenfor myndighetenes krav. Det har vi god kontroll på.
Arntsen håper politikerne kan få på plass en god havbruksmelding og en miljøfleksordning.
— Vi venter på avklaringer fra myndighetene på areal, konsesjonsprising og skattespørsmål. Vi håper avklaringen kommer i løpet av 2025, slik at vi får noen rammer vi kan jobbe etter.
Bransjens omdømme: En felles utfordring
— Bransjen har et felles problem. Det går på vårt omdømme og hvordan vi blir fremstilt i media. Det er noe vi må ta på største alvor. Det går det ikke an å snakke seg ut av. Vi må gjøre store endringer over tid, sier SalMar-sjefen.
SalMar er kjent for å ha en sterk bedriftskultur. Han løfter frem at det negative omdømmet har vært krevende for ansatte, inkludert seg selv.
Han forteller at god ledelse, en trygg arbeidsplass, prestasjon, forbedring og omsorg har vært avgjørende for å holde moralen oppe.
— Det motsatte av å bry seg er likegyldighet. Hos oss oppfordrer vi alle ansatte til å ta initiativ, komme med forbedringsforslag og gi det lille ekstra. Dette skaper en positiv og forsterkende effekt i hele organisasjonen, sier Arntsen.
Han fortsetter:
— For å lykkes satser vi mye på trygg ledelse. Ledere som ikke bare presterer i medgang, men som også viser styrke og ansvar i motgang. Gode ledere tar tak i utfordringene. Jeg opplever at våre ansatte er stolte av jobben sin.
Arntsen tilføyer:
— Det er også viktig å minne de ansatte om verdien de skaper. Vi produserer ikke uvesentlige varer, men mat til verdens befolkning. Som FN’s bærekraftspanel påpeker, må vi produsere mer mat fra havet for å møte en eskalerende sultkrise. Det ansvaret må vi ta. Vi må gjøre det på en riktig måte.
Hvordan påvirker omdømme investorenes interesse og tilgang på kapital?
Herman Aleksander Dahl forklarer:
— Det spiller definitivt en viktig rolle. Vi ser for eksempel at flere oppdrettere har sikret seg grønn finansiering som drar ned kapitalkostnadene deres noe.
Kan strengere reguleringer stimulere til innovasjon?
Sjømatanalytikeren mener at disse kravene kan spille en dobbel rolle.
— Jeg tror ikke det er noe “enten eller” på mellomlang sikt. Økte krav og reguleringer vil trolig både bremse vekst og stimulere innovasjon. Vi har for eksempel allerede sett betydelig innovasjonslyst innenfor landbasert oppdrett de siste ti årene uten at det har bidratt til betydelig vekst. Vi ser mange aktører som legger ned betydelige ressurser på innovasjon, men vi tror fremdeles det vil ta tid før det kaster av seg i betydelig volumvekst, sier Dahl.
Bransjen må kommunisere positive tiltak
SalMar-sjefen forteller at de sjelden får mikrofonen av media til å kommunisere positive bidrag.
— Å få løftet frem de positive tingene, synes vi er vanskelig. Vi opplever at mediene viser begrenset interesse for å dekke de gode initiativene vi gjør.
Norsk oppdrett har blitt anerkjent på globale plattformer for sitt arbeid med bærekraft.
— Næringen får gode bærekraftsresultater. SalMar har fått gode priser for bærekraftsarbeid i både 2024 og 2025. Det gjelder også andre store norske lakseprodusenter. Norsk oppdrettsnæring er rangert høyt. Det går litt under radaren i store medier.
Arntsen avslutter:
— SalMar og resten av bransjen jobber bredt på teknologifronten. Vi må tørre å kommunisere det ut. Vi jobber med mange gode tiltak og det skal vi fortsette med.
