Selv om børsene stuper i en takt vi ikke har sett siden koronaen og krakket i 2008, er ikke verden på vei inn i en ny finanskrise, ifølge norske økonomer.
– Nei, vi er ikke på vei inn i en ny finanskrise. Krisen i 2008 skyldtes at noen i markedet hadde gitt altfor mange og høye lån uten god nok sikkerhet. Den gang var det finansmarkedet som kollapset. Når vi nå ser store utslag i finansmarkedet, er det en reaksjon på hva som skjer i realøkonomien som en reaksjon på de økte amerikanske tollsatsene, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, til NTB.
Han får fullt medhold i denne vurderingen fra sjeføkonomen for makroøkonomi i Nordea, Kjetil Olsen.
– Det er uklart hvordan den økonomiske utviklingen vil bli. Men noen finanskrise tror jeg ikke vi er inne i. Dette handler ikke om bankene og høy belåning. Det er noen tollsatser som har blitt økt ganske kraftig. Børsene reagerer kraftig, men vi opplever ikke noen finanskrise av den grunn, sier Olsen til NTB.
Heller ikke professor Hilde C. Bjørnland ved Institutt for samfunnsøkonomi BI mener vi er på vei inn i en finanskrise.
– Jeg bekymrer meg mer for en resesjon, altså økonomisk tilbakeslag, i USA, enn en finanskrise. Sannsynligheten for en resesjon i USA har økt kraftig, sier hun til NTB.
Tollsatsene som er innført i USA er ifølge Bjørnland de høyeste på 100 år.
– Den globale usikkerhetsindeksen – som sier noe om manglende investeringsvilje blant annet – har ikke vært høyere på 30 år. Jo lenger disse høye tollsatsene vedvarer, desto større blir sjansen for en resesjon, sier Bjørnland.
Kjetil Olsen er ikke blant økonomene som tror Norge blir hardt rammet, tross åpen økonomi.
– Jeg mener vi er ett av de landene som blir minst rammet av det som skjer. Vi eksporterer lite til USA og får små direkte virkninger av de økte tollsatsene. Mye av det vi eksporterer er råvarer og fisk som amerikanerne trenger uansett. Det høres også lite plausibelt ut at Norge skal bli rammet av mottiltak fra EU, sier Olsen.
Øystein Dørum stiller seg skeptisk til at verden er på vei inn i en ny resesjon som følge av de amerikanske tollutspillene.
– Jeg er veldig lite glad i ordet resesjon. Den økonomiske tilbakegangen vi så langt kan se for oss, er langt under det verden opplevde under koronaepidemien. Jeg vil bli veldig overrasket om vi vil se en slik tilbakegang på nytt, sier Dørum til NTB.
Han mener aksjekursene kan være en dårlig indikator på tilstanden i realøkonomien.
– Av de ni siste gangene aksjemarkedet har markert krise, har det slått til bare fem ganger, sier han.
Kjetil Olsen beskriver reaksjonene på børsene som litt panikk blandet med en frykt for hvor ille det kan gå, både i amerikansk økonomi og i verdensøkonomien.
– Det gjenstår å se hvor ille dette skal bli. Usikkerheten og uforutsigbarheten har neppe vært større enn akkurat nå. Resesjon er bare en definisjon av dårlig utvikling, at det blir tilbakegang i den økonomiske aktiviteten over en viss periode. Økte tollsatser i USA vil opplagt bidra til høyere priser og lavere etterspørsel, sier Olsen.
Han understreker at selv om effektene på amerikansk økonomisk vekst i utgangspunktet ikke er dramatiske, kan situasjonen forverres dersom børsene faller, investeringer utsettes og forbrukerne blir mer tilbakeholdne. Samtidig peker han på at det finnes motkrefter, blant annet mulige skattekutt i USA og finanspolitiske stimulanser i Europa, som kan bidra til å holde veksten oppe.
Også BI-professor Hilde C. Bjørnland peker på at USA må forberede seg på virkningsfulle mottiltak.
De store landene er allerede i ferd med å gjøre sine mottiltak mot USA, og spørsmålet er hvor det ender. Økt bruk av tollsatser kan påvirke global handel. Kina vil ikke forholde seg i ro når USAs tollsatser har økt, og kan ønske å se mot Europa for å få solgt sine varer, sier hun.
(©NTB)
