Etter tre uker med nedgang steg de amerikanske børsene forrige uke, drevet av håp om rentekutt og roligere inflasjon. Likevel preges markedet fortsatt av usikkerhet rundt Trumps tollpolitikk, svakere inntjeningsutsikter og voksende skepsis til de høyt prisede teknologigigantene.
Markedene avsluttet forrige uke med moderat oppgang. Det ble den første uken med oppgang etter tre uker med nedgang. Investorene fordøyde signaler fra Federal Reserve, som ga fornyet håp om minst to rentekutt i løpet av året, da både den økonomiske veksten og inflasjonen avtar. Risikoappetitten er forsiktig optimistisk, til tross for vedvarende bekymringer rundt global vekst og handelspolitikk. På den økonomiske politikkfronten har det vært en relativt stille helg i Washington. Markedet venter nå spent på en avklaring på situasjonen i Trumps tollkrig, som administrasjonen har forespeilet for 2. april.
- S&P 500: Steg 0,1 % til 5 667,56 fredag. Indeksen var opp 0,5 % for uken. Men fortsatt ned 3,6 % hittil i år
- Dow Jones Industrial Average: Økte 0,1 % til 41 985,35. Opp 1,2 % sist uke og ned 1,3 % hittil i år
- Nasdaq Composite: Klatret 0,5 % til 17 784,05. Opp 0,2 % forrige uke. Falt mest av indeksene siden nyttår, ned 7,9 %
- Statsobligasjoner: Ingen dramatiske endringer. 2-årig statsrente på 3,98 % og 10-årig statsrente på 4,28 %
- EUR/USD: Har trukket seg tilbake til 1,0835
- Bitcoin (BTC): Opp 3,7 % det siste døgnet til $87 500
- Futureshandelen: Peker mot en sterk grønn åpning på uken på Wall Street
Niles advarer: Resultatsesong og høye verdsettelser kan bli en farlig kombinasjon
Investor Daniel Niles uttrykker fortsatt forsiktighet inn i andre kvartal, til tross for forventninger om en positiv avslutning på mars som følge av pensjonsfond-rebalansering. Han advarer om at resultatsesongen for første kvartal kan bli skuffende, ettersom selskaper utsetter investeringer i påvente av klarhet rundt gjengjeldelsestollene som trer i kraft 2. april.
I tillegg tyder svak forbrukertillit og negative forhåndsvarsler fra blant annet flybransjen på lavere forbruk. Niles peker på de kraftige kursfallene i Micron, Nike, Lennar og FedEx som tegn på at selv lave forventninger ikke lenger beskytter aksjene ved svake utsikter.
Han kritiserer investorers manglende fokus på fundamentale forhold – særlig i Magnificent 7, hvor inntektsestimatene har falt, men verdsettelsene fortsatt er høye. Samtidig avtar AI-investeringene, stikk i strid med narrativet i finanspressen. Dette kan legge press på selskaper som Nvidia, Microsoft og Tesla, som ifølge Niles har altfor høye forventninger i forhold til det faktiske investeringsklimaet.
Han peker også på at kinesiske internettaksjer har gjort det sterkt, og at globale markeder utenfor USA leder an hittil i år – et tegn på økende skepsis til amerikanske aksjer i møte med høy prising, politisk usikkerhet og en sentralbank som ikke har hastverk med rentekutt.
Så langt i år har det europeiske aksjemarkedet gått langt bedre enn det amerikanske. Europe Stoxx 600 er opp 8,3 % siden nyttår mot S&P 500s nedgang på 3,6 %. Likevel forblir verdsettelsesgapet på tvers av Atlanteren stort. Pris-til-inntjeningsforholdet (P/E) for selskaper i Stoxx Europe 600 det siste året er rundt 18,7, mens det tilsvarende tallet for S&P 500 er 24,6, ifølge Dow Jones Market Data.
Dette bidrar, i tillegg til Trumps tollkrig, til at investorer rebalanserer ut av det amerikanske aksjemarkedet til fordel for europeiske og globale aksjer, rapporterer The Wall Street Journal.
Scott Bessent: Full støtte til Musk og DOGE
Finansminister Scott Bessent tok bladet fra munnen i et intervju hvor han ga sin fulle støtte til Elon Musks DOGE-initiativ – samtidig som han rettet kraftig kritikk mot lobbyismen i Washington.
- «Jeg er fullstendig enig med det Elon gjør,» sa Bessent, og advarte om at dersom myndighetene ikke beveger seg raskt, vil etablerte interesser sette en stopper for DOGEs initiativer for å kutte kostnader og effektivisere staten.
- «Alle spør: ‘Må det gå så fort?’ Men hvis du ikke beveger deg raskt, vil de etablerte interessene tynge deg ned.»
- Bessent påpekte hvordan makten i Washington er tett knyttet til økonomiske interesser: «Innenfor en radius på 10 miles herfra strømmer 25 % av USAs BNP. Alle prøver å skumme litt av fløten.»
- «Jeg sa til Elon: De er sinte fordi du flytter på osten deres – men det er ikke deres ost. Det er det amerikanske folkets ost.»
- «Det finnes ingen seier i Elons rolle. Hver gang han handler, vil noen gå etter ham.»
Austan Goolsbee: Advarer mot politisk usikkerhet og stagflasjonsimpuls
Chicago Fed-president Austan Goolsbee advarte fredag om at den økende politiske usikkerheten – særlig rundt toll og finanspolitikk – skaper uro i næringslivet og legger press på den økonomiske utviklingen. I et intervju med CNBC’s Squawk Box sa han at han den siste tiden har merket en tydelig endring i stemningen blant bedriftsledere og lokale beslutningstakere:
“Det har vært en markant vending i samtalene de siste seks ukene — mer uro, flere som setter kapitalprosjekter og investeringer på vent i påvente av klarhet rundt toll og andre finanspolitiske tiltak.”
Goolsbee understreket at selv om arbeidsledigheten fortsatt ligger rundt 4 % og inflasjonen er i “to-tallet,” representerer de foreslåtte tollene en stagflasjonsimpuls – fordi de både presser prisene opp og produksjonen ned:
“Toll øker prisene og reduserer produksjonen. Det er en stagflasjonsimpuls — som er noe annet enn å si at vi faktisk har stagflasjon.”
Han advarte samtidig mot å undervurdere risikoen for at utviklingen går i feil retning, og tok avstand fra å bruke ordet “midlertidig” om inflasjonseffekten av toll – en betegnelse sentralbanksjef Jerome Powell har brukt til stor forundring fra markedsaktører:
“Jeg vil ikke bruke ordet ‘transitory’. Det er et veldig ladet begrep nå.”
Goolsbee etterlot et klart budskap: inntil den politiske usikkerheten letter, bør pengepolitikken forbli avventende og datadrevet.
Fremover: PCE-inflasjonstall på fredag
Investorene retter nå blikket mot fredagens publisering av PCE Price Index for februar – den inflasjonsindikatoren som Fed følger tettest.
- Kjerne-PCE ventes å stige med 0,3 % måned-over-måned, ned fra 0,4 % i januar.
- På årsbasis ventes kjerneinflasjonen å lande på 2,6 %, ned fra 2,8 % forrige måned.
Dette etter at CPI-inflasjonsrapporten tidligere i måneden viste at både headline-inflasjonen og kjerneinflasjonen avtok med 0,2 prosentpoeng i februar, til henholdsvis 2,8 % og 3,1 % år over år i februar.
Selv om PCE-rapporten er Federal Reserves foretrukne inflasjonsindikator, publiseres statistikken to uker senere enn CPI og PPI. Så lenge PCE-inflasjonen ikke avviker voldsomt fra CPI- og PPI-tallene, vil rapporten neppe skape sjokkbølger i markedene.
