Et klassisk vårtegn i mars hvert år er ikke bare kvitveis, utepils og høyere temperatur. Temperatur blir det også i lederlønnsdebatten i Norge. Gjerne i statlige selskaper der staten er majoritetseier, som Equinor. En rekke oppslag i ulike medier, fagforeninger som hamrer løs og venstresiden i Norsk politikk som krever handling. Dette er en litt annerledes tilnærming. Slutt å syt – å bruk tiden på noe mer fornuftig.
Man kan lese i dagens DN at YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener lederlønningene har løpt løpsk i statseide selskaper som Equinor og etterlyser tiltak fra regjeringen.
Man kan videre lese i Norges største næringslivsavis Dagens Næringsliv (E24 – teller ikke da der ha gratis klikk via VG) at Anders Opedal fikk en lønnsøkning på 22% etter bonuskutt.
Som en «kompenasjon» fikk han økt grunnlønnen etter at staten satte nye retningslinjer med Jan Chr. Vestre (AP) i 2022.
Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i fagforeningen Safe i Equinor, rister litt på hodet over konsernsjefens lønnsøkning.
Man behøver ikke være Durek Verett for å skjønne at det har liten innvirkning på realøkonomi og gi toppledelsen litt mer enn å gi alle ansatte over 20% lønnsøkning. Grepet som er tatt er for å sikre konkurransekraft. Ledelsen i Norges største oljeselskap ligger milevis bak sine kolleger i andre land.
Å ha et mindre skille mellom «gulvet» og toppledelsen skaper kultur, og den norske modellen er en solidarisk modell – der det ikke skal være for store forskjeller.

Sakker akterut internasjonalt
Man behøver heller ikke være Durek Verett for å forstå hvorfor Equinor har tilgodesett sin toppsjef. Hva hadde du tenkt om arbeidsgiver over natten fjernet halve lønna di?? Da hadde det blitt fakkeltog .
Så klart Opedal ikke skal gå ned i lønn fordi staten Norge har begrenset bonusutbetalingene til toppsjefene. Er det noen her som vet hvor mye han jobber? Eller har ofret oppigjennom tidene for å kunne utføre sitt virke for Norges viktigste bedrift?
Ikke har han 2-4 ordning (4 uker fri og to på jobb) – han er stort sett tilgjengelig døgnet rundt ifølge kilder vi har pratet med. Han jobber omlag 70 timer i uka, betaler nær 10 millioner i skatt på sin inntekt og kunne lett fått toppjobber i internasjonale selskaper som betaler fem til ti ganger så mye. Men han blir i Equinor og Norge, hva får han igjen for å lede Equinor igjennom den mest kritiske fasen i Europeisk energisikkert?
… tyn i media… Typisk Norsk, ja!
Hva er lønnen på de ulike nivåene i Equinor?
I Equinor så er det toppleder Opedal. Så under han er det EVP – eller Executive Vice President, under der er SPV Senior Vice President. Listen er ca. sånn.
Alle disse rapporterer direkte til Anders for hver sine disipliner og sitter i CEC – corporate executive commitee. Altså toppledergruppen.
Videre under SPV – er det VP – altså Vice Presidents. Veldig mye av lønnen fra senior manager, VP og oppover er uoversiktlig, men stort sett prestasjons baserte bonuser.
Jeg vil tro – at styret i Equinor gjør svært gode vuderinger og hvilke suksesskriterier den enkelte skal ha for å få høyre godtgjørelse i form av bonus og lønninger. Ifølge kilder jobber toppledelsen i Equinor i snitt 60-75 timer pr uke – og det er et enormt trøkk.
Veien å komme inn i toppledelsen i selskapet er trang – og hele veien kunne man tjent mellom 4-8 gangen av hva man ville fått i det Norske oljeselskapet. Allikevel velger nøkkelpersonell som kjenner selskapet best å forbli i Norge, være lojal og gjøre sine plikter.
Exxon og Shell betaler sine ingeniører nå omlag 500,000 dollar i året. Dem er det 4000 av. Det er nesten 6 millioner kroner. Det er nær det samme som nest øverste toppledelsen i Norge tjener.
En ingeniør i Equinor ligger samtidig på omlag 140,000 dollar. Hva blir de få om har ofret familieliv i 20 år, jobbet sene kvelder, har talent og dedikasjon. Jo negative mediasaker.
Hva hadde skjedd om de beste stakk til andre land? Hva skjer med knivingen innad i selskapet om ikke belønningen er god nok? Selvfølgelig skal man ha god lønn.
God leder vs dårlig leder?
Det å kunne ha Norske dyktige toppledere som kjenner organisasjonen i delstatlige svært viktig. Globalt som er man en shoppingkultur der den med best CV hopper fra toppjobb til toppjobb, og ikke kjenner sin organisasjon. Opedal har vært i Equinor i mange år og kjenner selskapet ut og inn.
Hva ville kostnaden vært om vi fikk en Fransk sjef (det er vel neppe realitisk med de lave lønningene vi tilbyr) som ikke hadde de beste hensikter for bedriften som er så svært viktig for oss flest!
Alle tar dårlige avgjørelser – og det kan være svært etterpåklokt å tenke at man burde gjort noe annerledes. Ett eksempel her er vel Helge Lund – som sto til stryk. Det blir feil å si det. Helge visste ikke hva som kom. Når investeringsbeslutningen kom så alt ganske godt ut. Lund fikk senere en toppjobb i britiske BP som femdoblet lønnen han og vel så det.
I dag er han styreleder i et av Europas største legemiddelfirma Novo Nordisk. Lund sitt ettermæle i Equinor er blandet. Men han er en svært dyktig leder. Dette er et valg også Anders kunne tatt, og kanskje tar?

Lund satser hardt på fracking når oljeprisen var høy. Det ble en katastrofe. Men viser jo at de beste av oss – kan gjøre feilvurderinger.
Energisikkerhet i Europa
Jeg vet at flere Equinor-topper har fått tilbud om jobb i internasjonale olje og gasselskaper med lønn som tilsvarer mer enn fem års opptjening i Norge. Men de blir. Hva får de. Negative saker i media.
Viktigheten av at vi har en robust organisasjon som kjenner selskapet inn og ut, som er lojal til myndighetene og som virkelig vil prestere – er noe som koster penger.
Lønn
Når vi vanlige mennekser går på jobb, så er stort sett de fleste av oss ferdig når klokken er fire på ettermiddagen. Ledergruppen i Norges største olje og gasselskap jobber nesten dobbelt så mye som vi andre. Skal man sette en pris på forringet tid med barn/barnebarn?
Når mennesker kommer i en viss alder – er man økonomisk uavhengig. Til felles for Opedal og ledelsen i Equinor – er svært mange av de begavet. De har lest og studert mens dere andre løp rundt og gav en beng. Foreldrene til disse lederne satt og ofret sin egen tid for å hjelpe hver og en av dem til å bli dyktige på skolen. Valg handler det om.
Man kan ikke velge forelder eller oppvekstmiljø. Equinors ledelse er opprinnelig spredt geografisk i hele Norge. Det er dyktige mennesker, dekdikerte mennesker som tjener enormt lite ifht. hva de hadde tjent med å være rådgiver i et britisk oljeselskap. Og de blir i Norge….
Poenget mitt – vi må ta vare på disse. Vi må heie de frem. Dårlige vilkår, for mye statlig innblandig, føringer (på fornybart) som de egentlig ikke vil kan føre til flukt! Hva får de? Negative saker i media.
Equinor har 25,000 ansatte (ca.) i over 20 land. Flere av de som er ansatt tjener noe mer enn de i NOrge grunnet konkurransekraft. I NOrge er det omlag 18.000 personer som jobber i selskapet. Man skjønner jo da at man ikke kan gi alle samme løft som toppsjefen? 18.000 med 300,000 mer i året er – 5,4 millarder mer i lønnsutbetalinger – i tillegg kommer arbeidsgiveravgift, forsikringer og pensjon.
….man behøver ikke være Durek Verrett for å skjønne at det ikke er bærekraftig. At omleggingen fra bonus til fastlønn skaper reaksjoner, ja. Men sett dere litt inn i realøkonomi – før man skaper «klikkbaites».
Så litt tilbake til mitt poeng. All tiden de ofrer for egen familie og fritid, all lønn man går glipp av internasjonalt – er det da greit å bli hengt ut?
I Norge er vi gode på to ting. Misunnelse og jantelov.
Vi bør heller fokusere på at vi er heldige som har en topplett ledelse i et enormt stort delstatlig selskap som Equinor.
Man kunne jo ha havnet i samme uføre som Statkraft. Hadde de vært på børs hadde sjefen fått sparken på dagen!
