Dagligvaremarkedet var i fjor på 266 milliarder kroner, som er en økning på 5,1 prosent. Økningen skyldes prisveksten.
Av de 266 milliarder kronene i salg sto de tradisjonelle dagligvarebutikkene, som Kiwi, Rema 1000, Bunnpris og Coop Extra, for 227 milliarder kroner, eller 85,3 prosent. Det tilsvarer en økning på 5,5 prosent fra året før, ifølge Dagligvarerapporten 2025 fra analysebyrået NielsenIQ.
– Økningen for tradisjonelle dagligvare kommer som følge av prisvekst. Prisveksten er noe lavere i 2024 enn 2023, men ligger en del høyere sammenlignet med andre europeiske land, skriver NielsenIQ i en pressemelding.
De viser blant annet til at den norske krona det siste året har svekket seg betydelig, og at de siste årenes prisvekst startet senere i Norge enn i Europa.
Den øvrige 39 milliarder kronene av dagligvareomsetningen var det blant annet kiosker og bensinstasjoner, netthandel som Oda og matkasser, og verdibutikker som Europris og Normal som sto for. Totalt ble veksten i dagligvaremarkedet på 5,1 prosent.
Samtidig viser rapporten at lavprisbutikkene – Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra – fortsatt tar stadig mer av markedet.
– Lavprissegmentet økte med 1 prosentpoeng og utgjorde 66,3 prosent av omsetningen. Bredsortiment og nærbutikker sto for henholdsvis 22,9 prosent og 10,9 prosent av omsetningen, skriver NielsenIQ i en pressemelding.
Ved utgangen av 2024 var det 3816 dagligvarebutikker i Norge, noe som er fire flere enn i 2023. Det ble 16 færre nærbutikker og åtte færre bredsortimentsbutikker, og det ble 28 flere lavprisbutikker.
Kjedenes egne merkevarer utgjorde 20,4 prosent av omsetningen i fjor, som er en økning på 0,1 prosent fra 2023.
Dagligvarerapporten viser også at det var 42 færre bensinstasjoner og 51 færre kiosker ved utgangen av 2024 sammenlignet med 2023.
Totalomsetningen til bensinstasjonskjedene utenom drivstoff gikk ned 2,9 prosent, mens omsetningen gikk ned 0,3 prosent for landets kiosker.
