Markedssentimentet er på bristepunktet – med Trumps tollkrig, geopolitisk uro i Ukraina og likviditetstørke. Vil Federal Reserve bli tvunget til å komme på banen med nye rentekutt og frisk likviditet tidligere enn sentralbanksjef Jay Powell selv tror?
Wall Street avsluttet moderat høyere på fredag, men det forhindret ikke dyp nedgang for uken som helhet. Trump-rallyet er over. Tesla, Bitcoin og flere teknologiaksjer har gitt tilbake hele oppgangen og vel så det siden valgseieren i november. Sentimentet i markedet er pill råttent. Er det Trumps tollkrig, den eskalerende geopolitiske spenningen i Ukrainakrigen, svakere økonomisk vekst i både USA og Kina, likviditetstørke eller en kombinasjon av alle disse faktorene som har skapt en giftig cocktail for stemningen i finansmarkedene?
I både kryptomarkedet og AI-sektoren har vi kommet til et punkt der gode nyheter ikke lenger er nok til å drive markedet oppover. Eksemplifisert av Bitcoins iskalde prisreaksjon på fredagens kryptotoppmøte, så vel som Nvidia og senest Marvell Technologies’ kursfall etter sterke kvartalsrapporter.
BNP-veksten i USA har falt utfor en klippe. Atlanta Feds GDPNow-estimat for første kvartal er nå på en årstakt på -2,4 %. Samtidig tyder både sanntidsdata og inflasjonsforventningene i rentemarkedet på en kraftig nedbremsning i prisveksten i amerikansk økonomi – som denne ukens CPI- og PPI-rapporter for februar også vil gi en pekepinn på. Så om det skal være noe håp på horisonten for en rekyl for både børser og Bitcoin, så må det være at nye rentekutt fra Federal Reserve rykker nærmere. Fed-formann Jay Powell gav imidlertid ingen signaler om nært forestående rentekutt i sin tale på fredag. Men om den nåværende utviklingen i finansmarkedene og realøkonomien fortsetter, kan han kjapt bli tvunget til å snu.
- S&P 500: +0,6 % til 5 770,20 fredag, ned 3,1 % for uken som helhet
- Nasdaq Composite: +0,7 % til 18 196,22 fredag, for en ukesnedgang på 3,5 %
- Dow Jones Industrial Average: +0,5 % til 42 801,72, ned 2,4 % for uken
- Statsobligasjoner: 2- og 10-årsrentene har trukket noe opp fra sine nylige lokale bunner, til henholdsvis 4 % og 4,3 %
- EUR/USD: Handles for 1,0854, opp over fire prosent siden nyttår – stikk i strid med hva de fleste banker og analytikere spådde.
- Bitcoin (BTC): Er nære ved å bryte under $80 000 like etter midnatt mandag, da den politiske optimismen rundt kryptotoppmøtet i Det hvite hus ga vei for skuffelse over manglende umiddelbare statlige kjøp.
Kryptotoppmøte i Det hvite hus sementerer revolusjonen: Men har betydningen sunket inn?
Fredagens kryptotoppmøte i Det hvite hus, ledet av president Donald Trump og «krypto-tsar» David Sacks, markerer et vendepunkt i amerikansk digital aktivapolitikk. Etter at Trump annonserte lansering av en statlig strategisk Bitcoin-reserve i forkant, kom det ikke noen flere konkrete nyheter under toppmøtet. Men samlingen i Det hvite hus sementerte likevel det seminale paradigmeskiftet i amerikansk kryptopolitikk under Trump.
- Etablering av strategisk Bitcoin-reserve: Trump signerte torsdag en presidentordre for å opprette en strategisk Bitcoin-reserve ved bruk av rundt 200 000 bitcoin ($17 mrd.) fra statlig beslaglagte eiendeler. Administrasjonen signaliserte en langsiktig forpliktelse til å holde disse eiendelene, i motsetning til tidligere praksis med salg – som Trump kritiserte Biden-administrasjonen for å ha gjort til stor kostnad for skattebetaleren. Administrasjonen vil også utforske budsjettnøytrale måter for å akkumulere flere bitcoin.
- Slutt på «Operation Chokepoint 2.0»: Administrasjonen lovet å eliminere bankrestriksjoner som har hindret krypto-selskaper.
- Stablecoin-lovgivning: Finansminister Scott Bessent understreket viktigheten av stablecoins for å opprettholde US-dollarens status som global reservevaluta, og oppfordret Kongressen til å vedta lovgivning innen august.
- Regulatorisk skifte: Det amerikanske finanstilsynet (SEC) har allerede trukket søksmål mot kryptobørsene Coinbase og Kraken, noe som signaliserer en overgang til klare regelverk fremfor aggressive håndhevelser.
- Markedets reaksjon: Mens toppmøtet ble sett på som positivt for bransjen, falt Bitcoin 7-8 % i løpet av uken, da investorer ble skuffet over mangelen på umiddelbare myntkjøp utover eksisterende statlige beholdninger.
Good News / Bad Price Action
Så hva mer kan kryptoinvestorer be om? Skal man tro signalene fra Trump-administrasjonen er det bare et spørsmål om tid før strategier for fylle på den strategiske reserven med bitcoin kjøpt i det åpne markedet.
Man kan synes det høres helt hårete ut. Men når Bessent har sagt at administrasjonen vil monetarisere aktivasiden av statens balanse, og Trump selv har sagt at Bitcoin kan brukes til å betale ned statsgjelden, slik blant andre Michael Saylor anbefaler, så bør den seriøse investor ta dem på ordet.
Enn så lenge forblir dog sentimentet i kryptomarkedet preget av gode nyheter, men dårlig prisutvikling. Det er i utgangspunktet ikke et sunnhetstegn. Slik sett minner dagens markedsklima om duppen i kjølvannet av ETF-lanseringen i januar i fjor, da bitcoinkursen falt fra nesten $50 000 til under $39 000. På det tidspunktet hadde markedet åpenbart ennå ikke diskontert effekten av den massive kapitalinnflyten tll Bitcoin ETF-ene, som er oppe i $36 milliarder til dags dato.
Først gradvis, så plutselig: $250 000 fortsatt på skuddhold
Så får man spørre om: Var alt av positive nyheter og forventninger allerede priset fullt inn da Bitcoin nådde $109 000, på samme dag som Trump ble gjeninnsatt som president den 20. januar? Eller har ikke omfanget av kryptorevolusjonen i Washington sunket inn i markedet ennå?
Det er ikke slik at skiftet i amerikansk kryptopolitikk vil gå upåaktet hen rundt omkring i verden. Land i alle regioner følger situasjonen nøye – med unntak av Europa som er mer opptatt med krigen i Ukraina og å regulere næringslivet til døde. Mens Hemingway sa at det er to måter å gå konkurs: først gradvis, så plutselig, mener Bitcoin-ambassadør Samson Mow at vi kan få se en tilsvarende utvikling i statlig Bitcoin-adopsjon, men i motsatt rekkefølge. Etter at USA har tatt første trekk (om vi ser bort fra shithole countries, i Trumpspeak, som El Salvador og Bhutan), har sannsynligheten økt betraktelig for at andre land vil følge etter, og det fort.
Vi drister oss derfor til å fortsatt tro at en bitcoinpris på $200 000 til $250 000 er innen rekkevidde i løpet av 2025. Men som Trump sa: «Who the hell knows» om prisen skal opp eller ned.
Finansminister Scott Bessent: Amerikansk øknomi er i «Detox-periode»
I et lengre intervju på CNBCs Squawk Box fredag 7. mars utdypet finansminister Scott Bessent regjeringens økonomiske strategi og kryptopolitikk.
Bessent beskrev at økonomien gjennomgår en «detox-periode» etter å ha blitt avhengig av kunstig høye offentlige utgifter under Biden-administrasjonen. Han forsvarte Trumps tollsatser (25 % på Canada/Mexico, 20 % på Kina) som en «engangskorrigering» heller enn en inflasjonsdriver.
Bessent avviste ideen om en «Trump-put» som respons på nylig markedsvolatilitet og understreket at administrasjonen ikke har til hensikt å gripe inn for å forhindre børsfall. Han påpekte at markedets utvikling alene ikke er en indikator på administrasjonens suksess, med henvisning til at børsoppgang under den forrige administrasjonen ikke førte til økt politisk støtte.
Dette budskapet ble gjentatt av Trump selv i et intervju med Fox News på lørdag, der presidenten sa at han ikke kan bry seg om den daglige utviklingen i aksjemarkedet og at USA må tenke mer som kineserne, i hundreårsperspektiv, ikke kortsiktig fra kvartal til kvartal.
Forventninger til ukens PPI- og CPI-rapporter: Inflasjonen avtar
Denne uken følger investorer nøye med på de kommende inflasjonsrapportene. Konsumprisindeksen (CPI) for februar publiseres onsdag 12. mars 2025, etterfulgt av produsentprisindeksen (PPI) på torsdag. Ifølge konsensusanslag ventes den månedlige kjerneinflasjonen å avta fra 0,4 % til 0,3 %, mens «headline»-inflasjonen forventes å falle fra 0,5 % til 0,3 %. På årsbasis anslås CPI å stige med 2,8 %, noe lavere enn januarøkningen på 3,0 %.
Imidlertid bidrar de nylig innførte tollsatsene fra president Trump — spesielt en 25 % toll på import fra Canada og Mexico, samt ytterligere avgifter på kinesiske varer — til økte bekymringer om vedvarende inflasjonspress. Disse utviklingene har ført til forventninger om at konsumprisindeksen vil holde seg nær eller over 3 % de neste syv månedene.
Markedsaktører vil granske disse rapportene nøye for å vurdere hvordan handelspolitikken påvirker inflasjonstrenden, og følgelig få en indikasjon på Federal Reserves videre pengepolitiske kurs.
Imidlertid har sanntidsinflasjonsestimatet fra Truflation, falt bratt til 1,4 % år over år. Det er den laveste takten siden tidlig i 2021, og en potensiell indikasjon på at inflasjonen er på vikende front – mye mer enn de tilbakestuende offisielle inflasjonsrapportene fanger opp. Samtidig har femårs inflasjonsforventninger i markedet brutt markant ned mot Fed inflasjonsmål på 2 %. Dette kommer samtidig som at kjerneinflasjonen i Kina har sunket ned under null for første gang siden 2021, som bidrar til bekymringer for en japansk stagnasjon i kinesisk økonomi.
Fed-sjef Powell har ikke hastverk med rentekutt, tross fallende inflasjonsforventninger
Federal Reserve-sjef Jerome Powell holdt fredag en tale ved University of Chicago Booth School of Business under U.S. Monetary Policy Forum, der han uttalte seg i sedvanlig monoton stil om den nåværende økonomiske situasjonen og Federal Reserves pengepolitiske holdning.
Powell understreket at den amerikanske økonomien har vokst i et solid tempo, med en årlig BNP-vekst på 2,3 % i fjerde kvartal av 2024. Denne veksten har vært drevet av motstandsdyktig forbruk. Imidlertid tyder nylige indikatorer på en mulig nedkjøling i forbruket, og undersøkelser viser økende usikkerhet om de økonomiske utsiktene.
Arbeidsmarkedet forblir robust og balansert. I februar ble det lagt til 151 000 nye jobber, og arbeidsledigheten lå på 4,1 %. De siste seks månedene har gjennomsnittlig månedlig sysselsettingsvekst vært 191 000 jobber. Lønnsveksten overstiger inflasjonen, noe som bidrar til en bærekraftig økonomi.
Inflasjonen har falt betydelig fra toppen på over 7 % i midten av 2022 og nærmer seg Federal Reserves langsiktige mål på 2 %. Selv om de siste inflasjonsmålingene ligger noe over dette målet, viser flere sektorer tegn til bedring.
Powell understreket en forsiktig og tålmodig tilnærming til pengepolitikken, særlig i lys av betydelige politiske endringer innen handel, immigrasjon, finanspolitikk og reguleringer under den nye administrasjonen. Han fremhevet viktigheten av å skille mellom fundamentale økonomiske indikatorer og kortsiktige svingninger, og påpekte at Federal Reserve har kapasitet til å vente på større klarhet før de gjør endringer i politikken.
Sentralbanksjefen gjentok at Federal Reserve ikke følger noen forhåndsbestemt kurs. Dersom økonomien forblir sterk, men inflasjonen ikke beveger seg bærekraftig mot 2 %, kan den nåværende pengepolitiske holdningen opprettholdes lenger. På den annen side, hvis arbeidsmarkedet svekkes uventet eller inflasjonen faller raskere enn forventet, er Federal Reserve forberedt på å justere politikken deretter.
Powell kunngjorde også starten på Federal Reserves andre femårige gjennomgang av sitt pengepolitiske rammeverk. Denne gjennomgangen vil vurdere erfaringene fra de siste fem årene og tilpasse tilnærmingen etter behov for å best tjene den amerikanske befolkningen.
