EU vil lempe på budsjettregler og ta i bruk nye finansielle instrumenter for å få opp investeringene i forsvar, varsler EU-kommisjonens president.
– Dette er Europas øyeblikk. Vi er klare til å trappe opp, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun tirsdag presenterte den fempunkts planen «Rearm Europe» om hvordan få opp forsvarsinvesteringene i Europa.
Bare noen timer tidligere hadde USAs president Donald Trump kunngjort at han pauser den militære støtten til Ukraina.
«Rearm Europe»- planen skal legges fram for EUs stats- og regjeringssjefer på det ekstraordinære EU-toppmøtet torsdag.
Ifølge von der Leyen kan planen bidra til 800 milliarder euro mer til forsvar det neste tiåret. Det tilsvarer nesten 9400 milliarder kroner.
– EU vil bruke alle finansielle muligheter til å øke investeringene i forsvar. Vi kan mobilisere nær 800 milliarder euro i forsvarsutgifter for å sikre et motstandsdyktig Europa. Vi vil selvsagt jobbe tett med alliansepartnere i Nato, slo hun fast.
Planen består av fem punkter. Øverst står punktet om å stimulere til økt nasjonal pengebruk på forsvar gjennom å lempe på EUs budsjettregler.
Ifølge reglene kan landene ikke ha et større årlig underskudd enn 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).
– Dette vil gjøre det mulig for medlemslandene å bruke langt mer på forsvar, sier von der Leyen.
Dersom alle medlemslandene bruker 1,5 prosent av BNP mer på forsvar, kan dette utgjøre 650 milliarder euro over fire år, ifølge kommisjonspresidenten.
Flere av EU-landene har fortsatt ikke nådd Natos toprosentmål.
I tillegg kommer disse punktene:
* Gjøre 150 milliarder euro i lån tilgjengelig gjennom et nytt finansieringsinstrument. Disse pengene skal først og fremst gå til felleseuropeiske forsvarsinvesteringer som luft- og rakettforsvar.
* Omdirigere midler fra EUs budsjetter til forsvarsinvesteringer.
– Vi kan gjøre mye på kort sikt her. Vi vil foreslå at medlemsland selv skal kunne bestemme om de skal bruke mer penger til for eksempel samhold på forsvar, sier von der Leyen.
Samholdsfondet (cohesion fund) er blant EUs største pengesekker og skal bidra til å utjevne forskjellene mellom rike og fattige EU-land.
* Frigjøre privat kapital gjennom opprettelsen av en spare- og investeringsunion.
* Gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) rom til å låne penger til forsvar. I dag har ikke EIB anledning til dette.
– Spørsmålet er ikke lenger om Europas sikkerhet er truet, eller om Europa skal bære større ansvar for egen sikkerhet. Vi har lenge visst svaret på dette, sier von der Leyen.
– Det egentlige spørsmålet nå er om Europa er beredt til å handle med den handlekraft som situasjonen krever. Og med den hurtighet og ambisjon som kreves, sier hun og peker på mandagens Ukraina-toppmøte i London.
– Der var svaret et rungende klart ja, sa hun.
