Idet vi står på randen av det som kan bli en global handelskrig, advarer NHO mot at framtida internasjonalt er blitt vesentlig mørkere med Donald Trump.
– Det blir en fire år lang «bumpy ride» for å si det på godt norsk, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.
Samme dag som de varslede tollsatsene mot Canada, Mexico og Kina trådte i kraft, la NHO fram sine prognoser for økonomien de tre kommende årene. I timene før presentasjonen av Økonomisk overblikk rakk dessuten Canada og Kina å varsle mottiltak.
Og president Donald Trump rakk å stanse den militære hjelpen til Ukraina.
Dørum poengterer at det meste er høyst usikkert i det globale perspektivet – vi vet ikke om Trump reverserer tolløkningene hvis han oppnår det han ønsker, eller om hjelpen til Ukraina gjenopptas på et tidspunkt.
Én ting er uansett sikkert, ifølge sjeføkonomen: Det vil bli fire lange år.
– Jeg har en følelse av at vi står midt oppi et sikkerhetspolitisk og handelspolitisk paradigmeskifte. Det fører til at vårt overordnede budskap denne gangen er ekstrem usikkerhet, sier Dørum.
Han trekker paralleller til prognosene han kom med i mars 2020. Da var NHO opptatt av Kinas betydning for verdensøkonomien. De var rammet av pandemien, men den hadde fortsatt ikke kommet hit til landet.
– På samme måte har vi heller ikke nå fullgode verktøy for å ta innover oss det som kan komme, sier han.
Med unntak av sjømat er ikke den norske direkteeksporten til USA spesielt stor. Men norske bedrifter eksporterer i stor grad innsatsvarer som vil møte lavere etterspørsel hvis europeiske bedrifter selger mindre til USA. Det er også en risiko for at norske bedrifter kan bli rammet hardt av eventuelle tiltak EU og andre europeiske land setter inn for å beskytte egne bedrifter, ifølge NHO.
Hvis handelskonflikten trappes opp og blir langvarig, vil dessuten global vekst dras ned. Også dette vil svekke vekstutsiktene for norsk økonomi. NHO mener også det er en risiko for at også import fra Norge kan bli underlagt økte tollsatser som følge av USAs varslede gjennomgang av de bilaterale handelsbalansene.
– I det korte bildet holder vår hovedhistorie om norsk økonomi fortsatt vann: Lavere inflasjon og renter vil bedre husholdningenes kjøpekraft og bidra til at etterspørselen herfra øker. Økte oljeinvesteringer og økt offentlig etterspørsel kommer på toppen av dette. Vi har også mulighet til å bruke mer penger hvis det er nødvendig og å sette ned renta enda mer enn det vi regner med i dag, sier Dørum.
– Vi er ikke veldig bekymret for vekstutsiktene for Norge og for hvordan arbeidsledighet og sysselsetting skal utvikle seg – i hvert fall ikke på kort sikt, poengterer han.
Prisveksten skal falle ytterligere til 2,5 prosent i år, noe som trolig vil gi rom for et lønnsoppgjør som vil gi folk økt kjøpekraft. Men Dørum er svært forsiktig med å gi noen uttalelser om lønnsoppgjøret bare et par uker før det som i fagbevegelsen rett som det er blir omtalt som «vårens vakreste eventyr» tar til.
– Inn i lønnsoppgjøret har vi med oss gode resultater for industrien historisk sett, men industrien er også en av våre mest utadrettede næringer. Blir det en opptrapping av handelskonflikten, er industrien utsatt, poengterer han.
Det tilsier at lønnsveksten i større grad enn normalt må tilpasses lokale forhold i den enkelte bedrift, mener NHO.
– Det er argumenter i år for at en tilstrekkelig del av lønnsveksten må avsettes til lokale forhandlinger, både for å ta hensyn til lokale variasjoner, men også fordi det er en måte å håndtere et veldig usikkert bilde på. De lokale forhandlingene kommer senere, og da vet vi kanskje mer om hvordan dette har utviklet seg, sier Dørum.
* Vekst i norsk fastlandsøkonomi på 1,6 prosent
* Prisvekst på 2,5 prosent
* Boligprisvekst på 7,9 prosent
* Vekst i arbeidsledigheten til 2,1 prosent
* Svak eksportvekst på bare 0,3 prosent, mot 5,7 prosent i fjor
(©NTB)
