Grovt brød, sammalt mel, fisk, sukkerfrie alternativer og lettere meieriprodukter ses på som sunt i nordiske land. Slik er det ikke alltid i resten av Europa.
Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har undersøkt hvor godt den franske merkeordningen Nutri-Score fungerer
i Norge. Med en sunnhetsskala fra A til E rangerer merkeordningen næringsinnholdet i et produkt.
Forskerne har kartlagt styrker og svakheter ved hvordan Nutri-Score harmonerer med norske kostråd.
– For at et slikt merke skal fungere, er det avgjørende at scoringen er korrekt, slik at folk og industrien har tillit til resultatet, sier kostholdsforsker Anna Amberntsson ved FHI til NTB.
En utfordring er at det er mange meninger om og faktorer som avgjør hvor sunn eller usunn en matvare er.
Det ble funnet flere svakheter ved systemet. Forskerne har foreslått forbedringer for Nutri-Score.
– Vitenskapskomiteen til Nutri-Score viste interesse for vår studie og sa de ville ta med seg våre forslag inn i videre diskusjoner, sier Amberntsson.
En svakhet ved Nutri-Score er at systemet ikke skiller mellom grove og fine typer mel, pasta og ris. De fleste får toppskår (Nutri-Score A). En croissant til frokost kan score på linje med en skive grovbrød. Forskerne foreslår at raffinerte produkter scorer litt dårligere enn fullkornsvariantene.
På samme måte får nesten alle typer fløte og rømme samme Nutri-Score: D. Forskerne foreslår at lettvarianter får bedre score enn kremfløte og seterrømme.
Nutri-Score straffer videre hardt når et produkt inneholder mye salt, og gir ikke noen ekstra plusspoeng til produkter som inneholder fisk. Dermed vil for eksempel røkt laks få Nutri-Score D. Forslaget er at produkter med minst 50 prosent fisk bør få en bedre score, selv når saltinnholdet er litt høyt.
Til slutt mener forskerne at høyt sukkerinnhold i et produkt bør trekke enda mer ned enn det gjør i dag. Per nå kan en frokostblanding med 20 prosent sukker få Nutri-Score B.
Forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Island har vært med i arbeidet med forslag til justeringer. Nutri-Score ble testet for nesten alle emballerte matvarer i norsk dagligvare, mer enn 25.000 produkter.
Med de foreslåtte endringene vil 2750 matvarer, 11 prosent av produktene, bli flyttet opp eller ned på skalaen. Med justeringene er det bedre samsvar med nordiske kostråd. Da vil Nutri-Score være bedre egnet til bruk i Norge og Norden.
Amberntsson understreker at forskerne ikke har noen formening om Nutri-Score bør innføres eller ikke. De har kun testet om det ville være en mulighet.
– En stor fordel ved å bruke en skår som Nutri-Score er at den kan brukes på alle matvarer og ikke bare de sunne.
Forskningen ligger under prosjektet NewTools
, som har som mål å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår.
– Hovedmålet med denne forskningen var å se om det er mulig å utvikle en enkel, sunn og treffsikker merkeordning som vil fremme det norske kostholdet og de norske kostrådene. Så valgte en da å se på Nutri-Score fordi den allerede brukes i mange land og av en del internasjonal produsenter, sier prosjektleder Knut-Inge Klepp.
Verken han eller kostholdsforsker Amberntsson kan gi noe entydig svar på hvorfor det er slik at man tilsynelatende er mer opptatt av for eksempel grove kornvarer i nordiske land enn andre steder. Amberntsson mistenker at folk ikke spiser så ulikt, selv om matkulturen og kostrådene i land kan variere.
– Ser vi på undersøkelsene, så er det for eksempel et stort gap mellom hva de norske kostrådene anbefaler, og hva mange faktisk spiser. Jeg vil tro at det ser ganske likt ut i mange land, at det er et slikt gap der, at vi ligger langt unna det som anbefales, sier hun.
(©NTB)
