Wall Street rekylerte moderat mandag, med teknologiaksjer i førersetet, til tross for økende handelskrigsfrykt etter Trumps nye tolltiltak. Samtidig intensiveres maktkampen mellom Elon Musk og dypstaten, med DOGE-departementet under press og et fiendtlig bud på OpenAI.
De amerikanske børsindeksene fikk en solid rekyl mandag, etter fredagens knall og fall. Markedet lot seg heller ikke tynge av usikkerhet knyttet til nye tolltiltak fra Trump-administrasjonen, idet man ser konturene av opptrapping til en global handelskrig. Atter en gang var det teknologisektoren som var motoren for oppgangen – selv om det også var sektoren som falt tyngst på fredag.
- S&P 500: +0,7 %, avsluttet på 6 066,44
- Dow Jones Industrial Average: +0,4 %, avsluttet på 44 470,41
- Nasdaq Composite: +1 %, avsluttet på 19 714,27
- Statsrenter: Rentemarkedet forble stabilt, med 2-årsrentne på 4,27 % og 10-års statsrenten på 4,50 %.
- Gullpriser: Gullprisen har steget til rekordhøye 2 950 dollar per unse, og har dermed $3 000 på skuddhold for første gang i Peter Schiffs levetid.
- Bitcoin: Det ble en tam mandag for kryptovalutaen. Handles i skrivende stund for $98 000, i fraværet av triggere for videre oppgang etter effekten av Trumps valgseier har sunket inn.
Til tross for at president Donald Trump annonserte 25 % toll på all import av stål og aluminium, tok markedet dette med ro. Investorene så ut til å tolke dette som en forhandlingsstrategi snarere enn en umiddelbar politisk realitet. Det viste seg dog å være en feiltolkning, da Trump mandag kveld signerte presidentordren som setter tollsatsene i kraft fra 4. mars. Bitcoin og indeksfutures så ut til å reagere litt ned på nyheten, men ingen voldsom reaksjon som i helgen. Så gjenstår det å se hvordan markedet vil absorbere den nye informasjonen når Wall Street åpner tirsdag.
Investorene ser nå frem mot Fed-sjef Jerome Powells kommende vitnemål for Kongressen og inflasjonstallene som vil bli publisert senere i uken.
Stålaksjer stiger, McDonald’s flipper færre burgere, Tesla går motstrøms
Amerikanske stål- og aluminiumsprodusenter steg kraftig etter nyheten om de foreslåtte tollsatsene. Nucor økte 5,6 %, Cleveland-Cliffs spratt opp hele 17,9 %, og Alcoa steg med 2,2 %.
McDonald’s rapporterte en omsetningsnedgang på 1,4 % i det amerikanske markedet i fjerde kvartal, noe som skuffet analytikerne. Likevel økte aksjekursen med 4,8 % takket være sterk internasjonal vekst, spesielt i Midtøsten og Japan.
Hvis Bitcoin holder seg rundt $100 000 og Trump deporterer millioner av migranter, vil det også bli et spørsmål om hvem som skal flippe burgerne i kvartalene som kommer, all den tid stekingen av burgeren forblir mindre automatisert enn bestillingen av burgeren.
Nvidia steg 2,9 %, mens Broadcom økte med 4,5 %. Amazon steg 1,7 %, men Apple endte dagen flatt. Tesla skilte seg ut, med en nedgang på 3,0 %. Lanseringen av en ny model Y, bidrog til bekymringer for salgsvolumet av den utgående modellen. Samtidig begynner selv investorer som er helt immune mot Tesla-skam å bekymre seg for Elon Musks økende engasjement i Washington.
Elon Musks DOGE-offensiv: Kartlegg, Avslør, Restrukturer
Elon Musks departement for regjeringseffektivitet (DOGE) har fått en langt mer prominent rolle enn de fleste hadde trodd, som det så langt mest toneangivende organet for Trump-administrasjonens økonomiske politikk. Musk og Trump må åpenbart ha vært lutter øre da Argentinas sjokterapi-president, Javier Milei, gjestet Mar-a-Lago og tok til orde for å gå løs på statsapparatet med motorsag.
Wall Street Journal skriver om hvordan Elon Musk har tatt med sin business playbook til Washington. En av de unge Musk-nerdene som gjør grovarbeidet, beskriver metodikken i en artikkel:
- Kartlegg pengestrømmene
- Sett inn lojalt personell
- Avslør nettverkene
- Restrukturer systemene
Bistands/utviklings/opinionsformingsorganisasjonen USAID, som har et budsjett på $40 milliarder, har blitt effektivt paralysert av Musks menn. Trump har lovet at utdanningsdepartementet og forsvarsdepartementet står for tur. I et intervju sier Kevin Hasset, leder for Trumps økonomiske råd, at administrasjonen forventer å finne misappropriasjoner i mangemilliardersklassen i finansdepartementets pengebruk.
Dypstaten slår tilbake
Imidlertid vil ikke byråkratiet, eller dypstaten på konspiratorisk folkemunne, gi seg uten kamp. Men sloss tilbake med nebb og klør mot Trump-administrasjonens forsøk på å kartlegge statens skjødesløse pengebruk.
Den dømmende makt vil heller ikke la Musks menn gå ufortrødent frem for å effektivisere staten. En føderal dommer i New York innførte lørdag midlertidige restriksjoner på DOGEs tilgang til finansdepartementets betalingssystem. Dommer Paul Engelmayer, utnevnt av Obama, har satt en høring i saken til fredag.
Fem finansministre, alle fra det demokratiske partiet, ble så indignerte av Musks metode at de har tatt pennen fatt i The New York Times. De mener det er fare for at demokratiet kollapser hvis den demokratisk valgte regjeringen krever innsyn i dypstatens ukontrollerte pengebruk. Hvis demokratiet skal overleve, må kontroll over pengebruken overlates til ikke-valgte byråkrater. At USAs statsgjeld har est ut til over $36 billioner, eller over 123 % av BNP, på de “voksnes” vakt, er en problemstilling de grå eminensene velger å hoppe bukk over.
Noen, som NYTs Ezra Klein, mener at Trump/Musks Blitzkrieg-lignende tilnærming har stor sjokkverdi, men liten strategisk fremgang på den politiske slagmarken. At det skaper et inntrykk av et falskt momentum – sound and fury, signifying nothing. Det er en lite generøs tolkning som Klein nok må oppdatere.
Trumps liberale kritikere må nesten bestemme seg for om, a) Trump faktisk effektivt bryter ned staten og demokratiet, eller b) det bare er bluster og bravado, med lite gjennomføringskraft. All den tid de to alternativene er gjensidig utelukkende, kan ikke Trumps kritikere hevde begge deler med logikken i behold.
Vi må forvente at krigen mellom DOGE og dypstaten vil eskalere ytterligere i månedene som kommer. Elon Musk vil bli dratt inn for høringer i Kongressen og diverse domstoler som motsetter seg DOGEs diktat.
Kan Trump og Musk strupe staten uten å strupe den økonomiske veksten?
Enn så lenge ser det ut til at statsobligasjonsmarkedet tar tumultene med stormende ro. Om noe så har statsrentene trukket seg noe ned, og viser tegn på å potensielt ha toppet ut, for denne gang.
Likefullt er det en legitim bekymring for hvordan Trumps politikk vil påvirke den økonomiske veksten. Selv om Trumps valgseier later til å ha utløst en viss optimisme i næringslivet, spesielt i enkelte sektorer som krypto og AI, så er det så langt kommet lite konkret politikk som åpenbart er vekststimulerende. Tvert imot, må hovedrettene på Trumps økonomipolitiske meny, toll og deportasjon, forventes å ha en veksthemmende effekt på kort til medium sikt.
Hva angår DOGE, hvis det skulle lykkes å strupe statlig pengebruk, kan man enkelt argumentere for at det er sunt på lang sikt. Men med den retarderte måten økonomisk vekst regnes på, ville vekstimpulsen vært negativ på kort sikt.
Så når Trump sier at det kan bli “some pain”, må investorene ta presidenten seriøst. Også i sin første periode snakket Trump i store ord om å “drenere sumpen” i Washington. Men det ble som de sier i Texas: “Big hat, no cattle”. Denne gang, med Elon Musk ved sin side, har derimot Trump slått til mot statens hovedpulsåre. Da må vi forvente at det blir blodig.
Elon Musks troller Sam Altman med fiendtlig bud på OpenAI
En investorgruppe ledet av Elon Musk har lagt inn et uoppfordret bud på 97,4 milliarder dollar for å overta den ideelle organisasjonen som kontrollerer OpenAI, rapporterer The Wall Street Journal. Dette eskalerer den pågående konflikten mellom Musk og OpenAIs administrerende direktør, Sam Altman, om selskapets strategiske retning.
Musk, som var med på å grunnlegge OpenAI i 2015, forlot selskapet i 2018 etter strategiske uenigheter. Han har lenge kritisert OpenAIs overgang fra sin opprinnelige ideelle misjon til en kommersiell modell. Ifølge Musk har OpenAI beveget seg bort fra sitt opprinnelige formål ved å opprette et profittdrevet datterselskap og knytte seg tett til investorer som Microsoft. I en uttalelse understreket Musk behovet for at OpenAI «må vende tilbake til å være en åpen, sikkerhetsfokusert kraft for det gode.»
Budet støttes av Musks AI-selskap, xAI, samt flere fremtredende investorer, inkludert Valor Equity Partners og Palantir-medgrunnlegger Joe Lonsdales 8VC. Forslaget åpner for en mulig fusjon mellom xAI og OpenAI dersom oppkjøpet blir en realitet.
Sam Altman reagerte på budet med en spydig avvisende kommentar: «Nei takk, men vi kan kjøpe Twitter for 9,74 milliarder dollar hvis du vil,» en åpenbar referanse til Musks oppkjøp av plattformen. Dette viser de økende spenningene mellom de to teknologilederne.
Utviklingen legger til ytterligere kompleksitet i OpenAIs pågående overgang fra en ideell organisasjon til en kommersiell aktør – en strategi designet for å tiltrekke seg store investeringer for videre AI-utvikling. Utfallet av Musks bud kan få store konsekvenser for OpenAIs fremtid og selskapets posisjon i den raskt voksende AI-industrien.
Musks beveggrunn: Profittmotiv, AI-idealisme – eller trolling?
Så må man spørre: Er Musks bud seriøst? Eller troller han sin nemesis, Altman? Med et halvveis spøkefullt bud, ikke ulikt da han først la inn bud for å kjøpe den gang Twitter?
Kjøpeskillingen er vesentlig lavere enn verdsettelsen på $157 milliarder fra OpenAIs siste kapitalinnhenting i oktober. Og under en tredel av verdsettelsen på $300 milliarder som det rapporteres at OpenAI vil hente inn opptil $40 milliarder i frisk kapital på – tilsynelatende uaffektert av konkurransen fra kinesiske DeepSeek og andre konkurrenter.
Imidlertid ser ikke Altmans konvertering fra ideell stiftelse til profittvirksomhet til å gå helt knirkefritt. Det er uklarheter om hvordan nonprofit-delen av virksomheten skal verdivurderes, og hvordan aksjene skal fordeles, mellom investorene i selskapet og donorene til stiftelsen (som inkluderte Musk) – og ikke minst til Altman selv.
Det er ikke lenge siden Altman uttalte under ed i Kongressen at han ikke har noe eierskap i OpenAI og ikke bryr seg om pengene – som Elon Musk er glad i å påminne Altman og verden om. Siden den gang har pipen imidlertid fått en annen lyd, med rapporter om at Altman vil tildeles en syv prosent av aksjene i AI-selskapet.
Microsoft og Stargate: Jokerkort i Altmans komplekse kabal
Samtidig er det visse indikasjoner på at ikke alt er en dans på roser i forholdet mellom OpenAI og Microsoft, med usikkerhet om OpenAI har pengene Altman har lovet til Trumps Stargate-initiativ for AI, og hvor stor eierandel Microsoft skal få.
Kanskje har Musk indikasjoner på at Altmans kapitalinnhenting til verdsettelse på $300 milliarder ikke går helt i henhold til plan? Og/eller kanskje er han villig til å legge ned x antall milliarder for å teste Altmans utsagn om at han ikke bryr seg om pengene.
Og hva med Musk, bryr han seg om pengene? Det er selvsagt en mulighet for at budet er rent forretningsmessig. Men hverken Musks historikk med OpenAI, eller oppkjøpet av Twitter tyder på at det er tilfellet. Som for OpenAI, er nok Musks bud basert på en salig blanding av profitt- og ideelle motiver. Men en lærdom har han i det minste dratt fra Twitter-oppkjøpet: Ikke by overpris på første bud. Begynn heller med et skambud. Så gjenstår det å se hvor mye skam, om noen, Sam Altman eier.
