Forskere fra NMBU har utviklet en helt ny metode for å dyrke proteiner. Proteinene kommer fra bakterier, som kan gi oss alternativer til kjøtt.
Proteinet fra bakteriene testes nå for bruk i dyrket kjøttproduksjon. Tradisjonelle metoder for å dyrke bakterielt protein, har vært avhengig av at det tilføres nok oksygen. Det er komplisert.
Nå har forskerteamet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) lykkes i å bruke nitrat i stedet. Det er første gang noen har klart å dyrke bakterier til veldig høy tetthet uten oksygen.
– Går dette rette veien, er det ikke utenkelig at du en gang i framtida putter bakterier i tacolefsa di, skriver doktor Marte Mølsæter Maråk NMBU i en epost til NTB, vel vitende om at tanken kan være ganske fremmed for folk flest.
Det nye proteinproduktet har vært gjennom en test som fiskefôr, med lovende resultater. Målet er at proteinet skal kunne brukes som tilsetning i mat, eller som bestanddel ved dyrking for labkjøtt.
– I teorien skal det være helt trygt å bruke dette som menneskemat. Vi bruker ikke sykdomsfremkallende bakterier, og de produserer ingen farlige stoffer. Men det er nok en høyere terskel å venne seg til tanken på å skulle spise dette selv, til tross for at vi allerede spiser melkesyrebakterier gjennom yoghurt og ost, sier Maråk.
Hun påpeker også bruken av mikroorganismer i produksjon av brød og øl. Og selv om bakterietacoen er et stykke unna, så kan for eksempel proteinpulver være laget av bakterier dyrket i et laboratorium om ikke lenge.
Det har lenge vært forsket på alternative proteinkilder, fordi proteiner er ressurskrevende å lage i naturen. Insekter og bakterier har vært trukket fram som framtidige muligheter til å kutte ned på for eksempel kjøttproduksjon. Maråk sier bakteriene kan inneholde så mye som 80 prosent protein, i tillegg til viktige vitaminer, mineraler og fettsyrer.
– De krever lite plass å produsere, er ikke avhengig av klima og sesong, og kan dyrkes på mange måter, for eksempel ved bruk av restråstoff som ellers ville vært kastet som avfall, sier hun.
Til sammenligning medfører dagens matproduksjon høye klimagassutslipp og krever mye areal og vann.
Maråk sier den nye metoden er godt mottatt i fagmiljøer, både fordi den ikke trenger oksygen og fordi bakterier har høyt proteininnhold. Erfaring så langt viser imidlertid at mennesker er mer reserverte til å spise mat som for eksempel inneholder insekter og bakterier.
– Folk flest forbinder bakterier med sykdom, og det er lite kunnskap om hvor viktige mikroorganismer er både i naturlige og menneskestyrte produksjonsprosesser, sier Maråk.
Hun ser for seg at folk kan bli gradvis mer positivt innstilt til alternative proteinkilder om de først introduseres som ingredienser i allerede eksisterende produkter folk kjenner til.
Dessuten er pris viktig.
– Det er nok vanskelig for slike nye prosesser å konkurrere prismessig med tradisjonelle proteinkilder, som også subsidieres, sier forskeren.
(©NTB)
