Kjernekraft er temaet “alle” snakker om nå. Fra næringsliv til politikere og investorer – interessen for kjernekraft i Norge har vokst enormt. Norsk Kjernekraft tar sikte på å gjenskape Norges oljeeventyr i en ny energisektor. Med massiv investorinteresse og over 90 kommuner på banen, er spørsmålet ikke lenger om Norge vil satse på kjernekraft – men hvordan og når.
Jonny Hesthammer er administrerende direktør i M Vest Energy AS. Han har mer enn 30 års erfaring fra oljeindustrien og har vært med å starte flere oljeselskaper. Ikke minst er han styreleder og fungerende daglig leder i Norsk Kjernekraft AS og den største røsten for å bygge kjernekraft i Norge nå.
— Norsk Kjernekraft har vekket stor interesse. Jeg har startet flere selskaper, inkludert fire oljeselskaper og noen programvareselskaper. Men dette er første gang jeg opplever en slik pågang av investorer, sier Hesthammer.
Han legger til:
— Folk fra alle samfunnslag tar kontakt for å investere. Fra store investorer til besteforeldre som ønsker å gi aksjer i konfirmasjonsgave.
Folkets holdning til kjernekraft er i endring
Hesthammer forteller at den norske befolkningen har fått øynene opp for kjernekraft. Denne plutselige interessen skyldes flere faktorer:
— Energidebatten er betent og strømprisene er høye. Det er en økende bevissthet rundt forsyningssikkerhet, spesielt i lys av krigen i Ukraina. Mange nordmenn er glad i naturen sin, og det er stor skepsis til utbygging av vindkraft. Derfor har kjernekraft, som tidligere var et tabuemne, nå blitt et reelt alternativ for mange, forteller Hesthammer.
I en tid hvor debatten rundt energipolitikk preges av konflikter om vindkraft, vannkraftreguleringer og usikkerhet rundt forsyningssikkerhet, peker stadig flere på kjernekraft som en stabil og pålitelig løsning. Ifølge en fersk undersøkelse fra norsk medborgerpanel er nå 57 % av nordmenn positive til kjernekraft, et dramatisk skifte fra bare noen år tilbake. En annen undersøkelse, utført av Ipsos, viser at kjernekraft nå er den mest populære energikilden for ny kraftproduksjon, til og med foran vannkraften
Hvorfor flokker investorer til kjernekraft?
Kostnaden for å bygge et kjernekraftverk er høy, men avkastningen kan være formidabel om de lykkes. Norsk Kjernekraft planlegger å bygge små modulære reaktorer (SMR). Disse er vesentlig rimeligere og raskere å bygge enn tradisjonelle kjernekraftverk.
En slik SMR på 300 MW kan produsere omtrent 2,5 terawattimer (TWh) strøm per år – nok til å forsyne 160 000 norske husholdninger. Sammenlignet med vindkraft krever disse reaktorene også langt mindre areal, omtrent størrelsen til en fotballstadion. I tillegg gir det stabil strømproduksjon uavhengig av værforhold, noe som er viktig for blant annet tungindustri og datasentre.
Investorinteressen er allerede stor. Både industrielle tungvektere og private investorer ser potensialet i denne voksende sektoren. Blant de sentrale investorene i Norsk Kjernekraft finner vi Trond Mohn, GC Rieber, Jakob Hatteland, Arne Blystad og Espen Nordhus – alle kjente navn med betydelig suksess innen norsk industri og teknologi. I tillegg har selskapet inngått avtaler med to sørkoreanske selskaper. Blant annet KHNP (Korean Nuclear and Hydro Power), en av verdens ledende aktører innen kjernekraft.
Delte politiske meninger
Til tross for økende støtte fra befolkningen har kjernekraft vært et omstridt tema blant norske politikere. Da Norsk Kjernekraft først lanserte sine planer var responsen fra regjeringen avvisende. Energiminister Terje Aasland uttalte at kjernekraft ikke var en del av regjeringens planer, men realiteten har endret seg raskt.
Flere partier, inkludert Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har nå aktivt omfavnet kjernekraft. Mens Høyre og Arbeiderpartiet viser en mer åpen holdning enn tidligere. Med et mulig regjeringsskifte i 2025 kan kjernekraft få enda sterkere politisk støtte.
— Regjeringen har opprettet et kjernekraftutvalg som skal levere en rapport i 2026. Muligens gjorde de det for å utsette debatten til etter valget. Men en slik rapport vil uansett ha stor verdi for politiske beslutninger. Samtidig jobber vi med å gjennomføre konsekvensutredninger i kommunene som ønsker kjernekraft. Hvis vi får en borgerlig regjering, er det gode muligheter for en enda mer positiv tilnærming til kjernekraft, forteller Hesthammer.
Kommunene tar initiativ – over 90 har vist interesse
Over 90 norske kommuner har kontaktet Norsk Kjernekraft for å undersøke mulighetene for etablering av kjernekraftverk.
— Vi ser et skifte der kommunene selv ønsker kjernekraft. De har sett hvordan vindkraftutbyggingen har splittet lokalsamfunn. Mange ønsker en alternativ løsning, sier Hesthammer.
De har nå opprettet flere spesialiserte selskaper (SPV-er) i samarbeid med kommuner.
—Vi startet med Halden Kjernekraft AS. Halden kommune eier 20 %, Østfold Energi 40 % og Norsk Kjernekraft 40 %, tilføyer han.
I Halden har Norsk Kjernekraft satt i gang konkrete undersøkelser og planlegging for en mulig kjernekraftutbygging. Fokuset er på hvordan eksisterende og planlagt infrastruktur kan utnyttes for å redusere kostnader og effektivisere prosessen.
Nå etablerer de flere slike selskaper. Målet er å ha ti slike SPV-er i ulike kommuner før valget. Et av de nyeste prosjektene er Dalane Kjernekraft AS, hvor Lund kommune eier 20 %, Dalane Energi 40 % og Norsk Kjernekraft 40 %.
— Planen i Dalane er å undersøke muligheten for å etablere små modulære reaktorer som kan levere stabil kraft til både husholdninger og industri i regionen.
56 kommuner og 6 fylkeskommuner har meldt seg inn i organisasjonen Norske Kjernekraftkommuner. Organisasjonen jobber for å fremme kjernekraft som en del av fremtidens energiløsning i Norge.
— Vi planlegger å starte flere kjernekraftselskaper i samarbeid med kommuner. Vi bygger opp verdier med minimal kapitalbruk og forbereder oss på å søke konsesjoner. Målet er å ha de første kjernekraftverkene operative innen 2035, deler Hesthammer.
Teamets ekspertise – smiler gjennom debattene!
For å realisere dette ambisiøse målet har Norsk Kjernekraft samlet et sterkt team med bred ekspertise:
- Jonny Hesthammer – Doktorgrad i geologi og geofysikk, tidligere professor ved Universitetet i Bergen.
- Sunniva Rose – Doktorgrad i kjerne- og energifysikk, amanuensis II ved Universitetet i Oslo.
- Håvard Kristiansen – Mastergrad i kjernekjemi, ekspert på håndtering av atomavfall, tidligere jobbet for Norsk Nukleær dekommisjonering.
- Øyvind Aas Hansen – Doktorgrad i biologi, tidligere jobbet med atomsikkerhet i arktiske strøk for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
- Steffen Oliver Sæle – Sjefsingeniør med bakgrunn innen brannsikkerhet og risikoanalyser.
— Vi møter ofte politikere som er skeptiske til kjernekraft, men vi holder oss til fakta og smiler gjennom debattene. Kompetansen i teamet vårt er solid og vi står rakrygget i debatten, sier han.
Veien videre – inspirert av oljeeventyret
Hesthammer og hans team har en klar strategi for hvordan kjernekraft skal etableres i Norge. Inspirert av den norske oljeindustrien ønsker han å bruke en modell hvor kommuner, industrien og private aktører samarbeider for å utvikle og finansiere prosjektene.
— På 70-tallet bygget vi opp norsk oljeindustri gjennom en modell der staten la til rette for investeringer, samtidig som private aktører bidro med kapital og ekspertise. Utenlandsk oljeekspertise ble hentet inn for å muliggjøre rask kompentanseheving. Vi ønsker å gjenskape denne suksessen med kjernekraft. Blant annet henter vi nå inn sørkoreansk byggeekspertise og amerikansk teknologi for å hjelpe oss i startfasen, sier han.
Byggingen av et kjernekraftverk tar tid. Norsk Kjernekraft estimerer at det vil ta 10–15 år før de første reaktorene er operative. I første omgang skal de gjennomføre omfattende konsekvensutredninger før en konsesjonssøknad sendes til myndighetene. Når konsesjon foreligger, vil kapital til bygging av kraftverkene hentes inn med en blanding av lån og privat kapital.
Konklusjon
Med økende energibehov, klimaendringer og et ustabilt internasjonalt energimarked, kan kjernekraft være løsningen Norge trenger. Investorene har meldt sin interesse, kommunene er positive, og befolkningens støtte øker. Nylig etablerte selveste DNB et nytt kjernekraftfond, DNB Kjernekraft. Dette er et indeksnært aksjefond som investerer i selskaper som er involvert i kjernekraftsektoren. Fondet har allerede fått på plass 350 millioner kroner, noe som vitner om stor interesse.
Spørsmålet er ikke lenger om Norge vil bygge kjernekraft – men når.
— Alt i alt er dette det mest spennende jeg har vært med på. Norge står overfor en energikrise. Alternativene har vist seg å være utfordrende både med hensyn på kostnader, arealbruk og forsyningssikkerhet. Vi har en løsning som er både realistisk og gjennomførbar. Omfattende rapporter viser at kjernekraft er den tryggeste energikilden av alle og at avfallet trygt kan lagres i undergrunnen. Ikke minst viser rapportene at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på klima, natur og miljø. Dette tror jeg går veien, og reisen så langt har vært helt fantastisk. Vi ser frem til å fortsette dette eventyret, avslutter Hesthammer.
Dersom du ønsker å investere, kontakt Norsk Kjernekraft på post@norskkjernekraft.com eller benytt muligheten til fondet DNB Kjernekraft.
