Wall Street steg tirsdag etter at Trump utsatte nye tollsatser. Palantir spratt til værs, mens Google skuffet med svak skyvekst. Samtidig falt Bitcoin etter en (for det utrente øyet) underveldende kryptokunngjøring, og Elon Musk går løs på den dype staten med aggressive budsjettkutt.
Det var bedre stemning i markedet tirsdag, etter at president Trump annonserte en utsettelse av nye tollsatser på import fra Canada og Mexico, noe som tyder på en mer strategisk tilnærming til handelspolitikken enn investorene først fryktet. Canadas nylig avgåtte finansminister og statsministerkandidat, Chrystia Freeland, beskrev i et intervju at sunn fornuft seiret – i det minste i 30 dager.
Samtidig er det fortsatt bekymringer rundt forholdet mellom USA og Kina, spesielt etter at Kina innførte gjengjeldelsestoll på amerikanske varer og åpnet en antitrust-undersøkelse mot Google. En ryktet telefonsamtale mellom Trump og Kinas suverene leder, Xi Jinping, materialiserte seg ikke på tirsdag, men skal nå ifølge rapporter finne sted onsdag.
- S&P 500: Steg med 0,7 % og endte på 6 037,88 poeng.
- Nasdaq Composite: Avanserte med 1,4 % og avsluttet på 19 654,02 poeng.
- Dow Jones Industrial Average: Økte med 0,3 % til 44 556,04 poeng.
- Statsobligasjoner: Rentene falt noe ettersom arbeidsmarkedet viste tegn til avtagende vekst, noe som gir håp om lavere inflasjonspress. Tiårsrenten ned til 4,53 %, toårsrenten på 4,23 %.
- Jobbmarked: Antall ledige stillinger i USA falt til 7,6 millioner i desember, viste JOLTS-rapporten, det laveste nivået på tre måneder, noe som kan tyde på en avkjøling i arbeidsmarkedet.
- Bitcoin: Falt fra $101 000 til $96 000 etter Bitcoin-annonsering fra Trumps kryptotsar underveldet markedet. Står i skrivende stund i $98 500.
Googles kvartalsrapport: Sakker akterut i skyen. Trapper opp AI-investeringer, Nvidia vinneren
Alphabet Inc., morselskapet til Google, rapporterte fjerdekvartalsresultater som marginalt overgikk analytikernes forventninger, med en inntjening per aksje på $2,15, sammenlignet med forventede $2,13. Imidlertid skuffet selskapets inntekter, som endte på $96,47 milliarder, noe under de forventede $96,68 milliarder. Justert for partnerbetalinger endte salget på $81,6 milliarder, under $82,8 milliarder, som analytikerne hadde forventet ifølge Bloomberg.
En betydelig årsak til inntektssvikten var Googles skytjenestevirksomhet, som rapporterte $12 milliarder i omsetning—under analytikernes forventning på $12,2 milliarder. Justert for partnerbetalinger endte salget på $81,6 milliarder, under $82,8 milliarder, som analytikerne hadde forventet ifølge Bloomberg. Alphabet-aksjen faller over syv prosent i etterhandelen.
Som respons på disse utfordringene og for å styrke sin satsing på kunstig intelligens, annonserte CEO Sundar Pichai planer om kapitalinvesteringer på omtrent $75 milliarder i 2025, langt over de $57,9 milliardene analytikerne hadde forventet.
Denne betydelige investeringen ventes å styrke etterspørselen etter Nvidias avanserte AI-brikker, gitt selskapets dominerende posisjon innen AI-akseleratorer. Den økte etterspørselen kan ytterligere befeste Nvidias markedslederskap og gi betydelig inntektsvekst for selskapet.
Palantir skyter til himmels på AI-optimisme
- Palantir Technologies: Ble dagens store vinner med en oppgang på +24 %, etter solide kvartalstall og en optimistisk salgsprognose – investorene lar seg ikke skremme av en P/E-ratio på over 500.
- Super Micro Computer: +8,6 % i forkant av en ventet forretningsoppdatering.
- Marathon Petroleum: +6,7 % etter å ha slått inntektsforventningene.
- Estée Lauder: -16,1 % etter betydelige driftsunderskudd i Asia-Stillehavsregionen.
- PayPal Holdings: -13,2 % etter svakere inntjeningstall og lavere vekst.
- Merck: -9,1 % etter lavere 2025-omsetningsprognose, til tross for å ha overgått forventningene i inneværende kvartal.
Bitcoin-annonsering skuffer: Bitcoin Bros mistolker Trumps krypto-tsar
Bitcoin handlet mye av tirsdagen rundt $100 000. Forhåpningene hadde bygget seg opp i forkant av pressekonferansen til Donald Trumps “tsar” for AI og krypto, ventureinvestor og podcastvert David Sacks. Etter mandagens presidentordre om opprettelse av et statlig investeringsfond à la Norges Oljefond, hadde forventningene steget om at Sachs skulle følge opp med å annonsere etablering av en strategisk bitcoinreserve.
Det skulle bli et klassisk “buy the rumour, sell the news”-event. Bitcoinprisen falt pladask fra i underkant av $101 000 og helt ned tilbake til $96 000. Men var det berettiget?
Nok en gang viser Bitcoinbrødre seg å være ute av stand til å tolke politiske signaler, innpakket i byråkratisk sjargong. For hva var det egentlig Sachs sa, under pressekonferansen og i et påfølgende intervju på CNBC?
Jo, for alle praktiske formål sa Sachs at en strategisk bitcoinreserve kommer. Det var noe av det første president Trump hadde bedt hans krypto-arbeidsgruppe å se på. Det er noe som Sachs vil utforske mulighetene for. Og han spesifiserte attpåtil en seksmåneders horisont for å legge frem lovforslag for Kongressen.
Bitcoinere som ikke klarer å lese mellom linjene hva dette betyr, skal være glade for at de besitter Bitcoin. For de ville ikke blitt ansatt for sine leseferdigheter. Sachs er ikke en som snakker med superlativer om at Trump skal sende Bitcoin til månen, som en Max Keiser eller andre kryptoklovner. Han stiller opp i svart slips og leverer budskapet, tørt og kjedelig. Det er nok til å overskygge det politiske signalet for det utrente øyet. Men beskjeden burde være enkel å få med seg: Trump-administrasjonen er all-in på Bitcoin.
DOGE vs Den dype staten: Musk viser ingen nåde
Det viser seg at Elon Musk ikke er så tilbakestående som man kan få inntrykk av om man leser norske aviser og uttalelser fra norske politikere.
Forventningen var at DOGE (Department of Government Efficiency) ville bli en form for kommisjon langs lignende linjer som Simpson-Bowles-kommisjonen, som skulle utrede mulige budsjettkutt i kjølvannet av finanskrisen.
Den gang ei. Så langt minner DOGE mer om et kostnadskuttende SS som opererer med brede fullmakter, på tvers av statsapparatet, parallelt med tradisjonelle byråkratiske kanaler.
Det hører med til saken at Simpson-Bowles var en helt bortkastet øvelse, et spill for galleriet som ikke resulterte i noen ting. Ikke ulikt norske regjeringers favorittøvelse: NOUer som lover mye og leverer nada.
Musk har ingen tid til den slags. Han har istedet fulgt tekstboken fra sin Twitter-takeover – som forsåvidt er modus operandi for alle hans foretagender. Han kommer inn. Med et team av unge nerder. Setter spørsmål ved alt. Driller alt ned til første prinsipper. Finner ut hva som skaper verdi, og kutter vekk alt som viser seg å være overflødig. Alle som ikke løfter sin egen vekt, kastes på hodet og baken ut.
Dette kan fungere i privat sektor, men ikke i offentlig sektor, får vi høre. Mon det. Hvorfor ikke? Det vil Musk ha svar på. Inntil han får det, vil han fortsette å spørre.
Til og med innsidere i Trumps hoff har blitt overrasket av Musks effektivitet. President Trump har blitt nødt til å påpeke at Musk ikke nyter ubegrensede fullmakter.
Første offer for Musks vrede ble den mest høytstående byråkraten i finansdepartementet, som visstnok aldri har stoppet en eneste utbetaling.
Andre offer er bistandsorganisasjonen USAid, som Musk har erklært en “kriminell organisasjon”, og for alle praktiske formål midlertidig har stengt ned. Byrået, som har nytt en kvasi-autonom status, har nå blitt flyttet under utenriksminister Marco Rubios administrasjon.
Musks metode reiser en rekke konstitusjonelle spørsmål, og møter hysterisk motstand fra demokratene i Kongressen. Men enn så lenge ser Trump seg åpenbart tjent med å la Musk gå nådeløst gjennom den dype staten og drenere sumpen, slik han ønsket, men aldri lyktes med i sin første periode – som Herkules kuttet hydramonsterets mange hoder.
Musk tror det er oppnåelig å kutte en hel billion dollar fra budsjettunderskuddet neste år, (mer enn halve underskuddet). Hvis det hårete målet skal kunne nås, er det mange statlige etater som skal få unngjelde.
