Wall Street skjalv etter Donald Trumps nye tollsatser mot Canada, Mexico og Kina. Markedene falt kraftig, men hentet seg delvis inn da Mexico sikret en utsettelse. Etter stengetid kom nyheten om at også Canada får 30 dagers pusterom, mens Kina svarer med mottiltak og innfører nye tollsatser på amerikanske varer. Samtidig eksploderte Palantir-aksjen i etterhandelen etter sterke kvartalstall, mens Bitcoin gjorde en kraftig rekyl etter en historisk likvidering.
Wall Street ble vettskremt av Donald Trumps avfyringsskudd i handelskrigen, med innføring av nye tollsatser mot Canada, Mexico og Kina. Indeksene falt voldsomt fra start mandag, for andre uke på rad. Eller skal vi tro lederen av Trumps nasjonale økonomiske råd, Kevin Hassett, at det ikke er en handelskrig, men en krig mot narkotika?
Sånn eller sånn. Sentimentet bedret seg da Trump kunngjorde at straffetollen mot Mexico utsettes med minst 30 dager, etter at presidenten kom til en preliminær avtale med nabolandets president Claudia Sheinbaum.
Mexico og Canada kapitulerer, Trump oppretter amerikansk “Oljefond”
Donald Trumps presidentordre om å etablere et statlig investeringsfond bidrog også til bedre stemning, spesielt for Bitcoin – og Ether. Selv om økonomer som tidligere New York Fed-president Bill Dudley, mener at et slikt fond er helt meningsløst for et land som USA, med kroniske budsjettunderskudd og kroniske handelsunderskudd.
Like etter stengetid på Wall Street, annonserte Canadas utgående statsminister, Justin Trudeau, at han hadde nådd en tilsvarende forståelse med Trump. Begge nabolandene går med på å styrke grenseforsvaret med rundt 10 000 soldater hver. Canada vil i tillegg utnevne en fentanyl-tsar, for å få bukt med den frie flyten av det syntesiske opioidet, som har fått deler av San Francisco og andre steder til å se ut som zombie town – hvilket ikke er i tråd med Trumps visjon om å gjøre Amerika storslagent igjen.
Hedgefondforvalter Paul Tudor Jones delte i et intervju med CNBC sitt avdempede syn for at Trump vil lykkes å navigere gjennom alle kryssvindene i dagens komplekse makrolandskap – noe han mener kun en “Maestro” kan klare.
Indeksene hentet seg inn en god del fra dagens laveste nivåer, men endte likevel klart i rødt. Alle de store teknologigigantene falt, med unntak av Facebook-eier Meta, som steg med 1,2 %. Nvidia og Tesla sank henholdsvis med 5,3 % og 5,2 %.
- S&P 500: Stengte på 5 994,57, ned 0,8 %
- Dow Jones: Stengte på 44 421,91, ned 0,3 %
- Nasdaq Composite: Stengte på 19 391,96, ned 1,2 %
- Statsobligasjoner: 2-års i 4,26 % og 10-årsrentene i 4,57 %, begge lite endret
- Bitcoin: Steg tilbake over $102 000 mandag kveld, tirsdag morgen i $99 500
Palantir popper kraftig i etterhandelen
AI-selskapet Palantir var opp halvannen prosent i ordinær handel. I etterhandelen poppet aksjen opp 22,8 %, som følger av en sterk kvartalsrapport.
Palantir rapporterte sterke resultater for fjerde kvartal, og overgikk forventningene betydelig. Selskapet meldte om en 36 % økning i omsetning sammenlignet med året før, til 828 millioner dollar, drevet av høy etterspørsel etter selskapets AI-plattform. Det var godt over konsensus på 776 millioner dollar. Justert inntjening per aksje økte med 80 % til 14 cent, og overgikk analytikernes forventninger om 11 cent.
I et nylig intervju fremhevet Palantirs CEO Alex Karp selskapets sterke posisjon i AI-markedet og understreket at etterspørselen etter Palantirs AI-drevne plattformer øker raskt, spesielt innenfor offentlig sektor og forsvar.
Han påpekte også at det bredere AI-markedet befinner seg i en tidlig vekstfase, hvor kun selskaper med reell nytteverdi og skalerbarhet – som Palantir – vil opprettholde langsiktig verdi, og dermed skille seg fra overhypede konkurrenter – en nøkkeldriver bak aksjekursøkningen på 340 % i 2024.Karp understreket at USA må akselerere AI-utviklingen for å opprettholde et teknologisk forsprang mot konkurrenter som Kinas DeepSeek.
Mer kritiske røster påpeker at Palantir deler ut mer aksjebasert kompensasjon til toppledelsen enn selskapet tjener, og at aksjekursen på 79 ganger omsetning, og 471 ganger inntjening, fremstår høyt priset.
Sterk rekyl for Bitcoin etter dyp nedgang: Hvor går veien videre?
Bitcoin fikk juling i inngangen til uken, i kjølvannet av Trumps tollsjokk. Fra rundt $106 000, dundret oransjemynten rett ned til $91 000 på det laveste natt til mandag, da oransjemannen sendte sjokkbølger gjennom finansmarkedene. For Ethereum var det enda dystrere, med en nedgang på 38 % fra fredagstoppen til mandagsbunnen.
Faktisk ble mandagsnatten den største endags-likvideringen i Bitcoins historie, mer enn både under Covid og FTX-kollapsen i 2022. Estimater kom på at posisjoner på opptil 8-10 milliarder dollar ble tvangslikvidert. Mer enn 800 milliarder dollar i markedsverdi gikk tapt på det meste.
Rekylen lot dog ikke lenge vente på seg. Sentimentet bedret seg først da Trump annonserte at de nye tollsatsene på import fra Mexico er utsatt med 30 dager, etter en konstruktiv samtale med landets president, Claudia Sheinbaum – som skal ha gått med på å sende 10 000 mexicanske soldater for å demme opp den amerikanske grensen for fri flyt av immigranter og narkotika.
Stemningen steg ytterligere på nyheten om at Donald Trumps “tsar” for artifisiell intelligens og kryptovaluta, David Sacks, vil presentere administrasjonens plan for digitale aktiva i på en pressekonferanse morgen, tirsdag.
Sett i sammenheng med Donald Trumps påfølgende signering av en presidentordre for å opprette et statlig investeringsfond (SWF) langs lignende linjer som vårt Oljefond, stiger forventningene for at Sacks vil gi mer detaljer om eventuell etablering av en statlig Bitcoin-reserve.
Strake veien til 150 000? eller rett ned til 75 000?
Så hvor skal veien videre for Bitcoin på kort sikt? Har Investornytts teknisk-analyseguru Trond Yngve Hansen rett i at kursen skal strake veien til $150 000 i løpet av vårparten, uten noen dype pust i bakken? Eller skal vi tro kryptoinvestor Arthur Hayes, som tror Bitcoin skal opp mot $250 000 mot slutten av året, men ikke før den originale kryptovalutaen har hatt en sving innom $75 000 på kort sikt?
I et nylig essay redegjorde Hayes for sin kortsiktige pessimisme. Hayes har en fornemmelse at euforien etter Trumps valgseier går på tomgang og at markedet er overbelånt og spekulativt. Dette får han støtte i fra gribbinvestor Paul Singer fra hedgefondet Elliot, som nylig gikk ut og advarte om kryptomarkedenes potensial til å utløse finansielle sjokk og Bitcoins trussel mot dollaren.
Hayes tror dessuten at en strammere likviditetssituasjon i de globale finansmarkedene, drevet av Federal Reserves rentekuttpause og Bank of Japans renteheving, vil gjøre amerikanske statsobligasjoner tungsolgte og sende tiårsrenten over 5-6 %.
Så får vi se. Hayes rakk såvidt å ta seiersrunden i sosiale medier, før bitcoinkursen svingte oppover igjen. Og enn så lenge har oppdriften i de amerikanske statsrentene avtatt. Fra toppen på 4,9 % i midten av januar, har tiårsrenten trukket seg tilbake til 4,56 %.
Hayes må i det minste få delvis rett for sin analyse. Han traff bra på timingen, selv om prisnedgangen (foreløpig) ikke ble så dyp som han spådde.
