Riksantikvaren betalte 42,5 millioner kroner i tilskudd til arkeologiske kulturminner i 2024, som utgravinger og finnerlønn, og er storfornøyd med resultatene.
– Jeg får bakoversveis! Når vi gjør opp status for året i arkeologien, så er det ikke langt mellom høydepunktene, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding om de største funnene i 2024.
Vikingskipsgraven på Myklebust i Nordfjordeid var en av de mest omtalte arkeologiske utgravingene i norsk presse i fjor. I gravhaugen var blant annet en bronsering og over 500 skipsnagler, noe som tyder på at Myklebustskipet er et av de største vikingskipene vi kjenner til. Funnet ble stemt fram som årets funn i 2024 under Det Norske Arkeologmøtet på tampen av året.
Like ved ligger Karnilshaugen i Gloppen, som i fjor ble bekreftet å være blant de største gravhaugene i Norden. Det har aldri vært gravd i den fredede haugen, og rådende praksis er at man da lar det stå. Innholdet i haugen kan kartlegges med georadar-teknologi i fremtiden
Andre spennende funn var depotet med seks sølvarmringer fra vikingtiden på Svadberg i Årdal, graven med tre kvinner fra tidlig vikingtid ved garden Skumsnes i Fitjar og to nye hellemalingssteder i Porsanger i Finnmark, der det er risset inn figurer på fjellet Guoskatčhokka i siste del av steinalderen i nord.
– Vi har en stor kunnskapsbank under bakken i Norge, og utvikling av ny kunnskap og teknologi gjør at vi stadig finner ut mer om fortiden vår, sier Geiran.
Tilskuddene fra Riksantikvaren går til ulike felt. I 2024 ble det utbetalt 423.850 kroner i finnerlønn og over 18 millioner kroner til å dekke private tiltak. I tillegg bidrar Riksantikvaren til flere museer og bevaringsprogrammer for kulturminner.
(©NTB)
