En gruppe på over 150 prisvinnende forskere oppfordrer til et krafttak for å unngå en global sultkrise og sikre økte avlinger i tiårene som kommer.
Gruppen, som består av vinnere av nobelpriser og World Food Prize, har publisert et åpent brev der de tar opp problemet. De ønsker en dramatisk økning i forskning på matproduksjon og en kraftig innsats for å få på plass nye matdistribusjonstiltak.
I brevet påpeker de at anslagsvis 700 millioner mennesker nå er matusikre og desperat fattige. De advarer om at situasjonen kan bli verre på grunn av klimaendringer og befolkningsvekst og at langt flere i fremtiden kan oppleve akutt matmangel. For å bøte på problemet tar de til orde for en «månelandingsinnsats» for å dyrke mer og ulike typer mat.
– Så vanskelig og ubehagelig som det kan være å forestille seg, er menneskeheten på vei mot en enda mer matusikker og ustabil verden innen midten av århundret enn i dag, skriver forskerne i brevet, som er signert av 153 personer. De frykter at en «ond sirkel av konflikt og matusikkerhet» vil forverre utviklingen.
World Food Prize er en internasjonal utmerkelse som siden 1987 har hedret personer som har bidratt til å forbedre kvaliteten, kvantiteten eller tilgjengeligheten av mat i verden. Den deles ut i Des Moines i Iowa i USA.
– Klimaendringer ventes å redusere produksjonen av de fleste viktige basisvarer, til tross for at betydelige økninger er nødvendige for å fø en verden der befolkningen vil vokse med ytterligere 1,5 milliarder innen 2050, heter det i brevet.
Maisproduksjonen i Afrika ventes å falle, og store deler av verden kan oppleve mer jordforringelse og vannmangel, konstaterer forskerne.
– Vi er ikke på rett spor for å møte fremtidige matbehov. Ikke engang i nærheten, legger de til i brevet, som har sitt utgangspunkt i et møte mellom eksperter på mattilgjengelighet i fjor høst.
Til tross for den dystre visjonen som tegnes opp, er det også mulighet for en bedre utvikling hvis de nødvendige tiltakene settes i verk. I brevet heter det at en dramatisk økning i forskningsinnsatsen, koblet med mer effektive måter å dele informasjon og distribuere mat på, kan forhindre en sultekrise.
Brian Schmidt, som vant Nobelprisen i fysikk i 2011, sier at behovet for å dramatisk øke matproduksjonen i de kommende tiårene er en enorm utfordring. Han har tro på at dette oppnås med riktig finansiering for å forbedre eksisterende kunnskap – samt globalt lederskap.
– Det er et problem som absolutt kan løses. Det er et problem som vil påvirke milliarder av mennesker om 25 år. Det er et problem som, hvis det løses, ikke har noen tapere, bare vinnere, sier Schmidt.
– Alt vi trenger å gjøre, er å gjøre det, føyer han til.
Schmidt håper regjeringer i USA, Europa og andre steder vil forplikte seg til å løse problemet, men han tror private grupper som Gates Foundation kanskje må ta ledelsen ved å finansiere innledende trinn som vil tiltrekke oppmerksomhet og fremkalle handling fra politikere.
Brevet oppfordrer til innsats for grunnleggende forbedringer – som å forbedre fotosyntesen i essensielle avlinger som hvete og ris, utvikle avlinger som er mindre avhengige av kjemisk gjødsel og forlenge holdbarheten til frukt og grønnsaker.
Cynthia Rosenzweig, en klimaforsker ved NASA som vant Verdens matpris i 2022, sier at forskere allerede gjør fremskritt mot gjennombrudd, men at arbeidet deres trenger en kraftig dytt. Hun ønsker mer finansiering og satsing fra verdensledere.
– Det er ikke slik at vi må drømme oss til nye løsninger, sier Rosenzweig.
– Løsningene blir i høyeste grad testet, men for å faktisk ta dem fra laboratoriet og ut i verdens jordbruksregioner trenger vi virkelig månelandingstilnærmingen, fortsetter hun.
Begrepet månelanding viser til innsatsen daværende president John F. Kennedy satte i gang i 1962. USA hadde havnet på etterskudd i romkappløpet med Sovjetunionen, og for å komme i forkant lovet Kennedy at amerikanere skulle lande på månen innen at tiåret var over. Det lyktes som kjent USA med.
Rosenzweig påpeker at hun selv jobber for NASA. Hun sier at det å møte matbehovene til en voksende befolkning vil kreve samme type forpliktelse som nasjonen i sin tid satt i verk for å nå Kennedys ambisiøse mål.
– Se hvordan forskerne måtte komme sammen. Ingeniørene måtte være en del av det. Finansieringen måtte komme på plass, samt offentligheten som sådan, sier hun.
– Den grunnleggende støtten må også være på plass, konstaterer Rosenzweig.
(©NTB)
