Donald Trump har kommet med en rekke løfter og trusler om hva han vil gjøre når han overtar som president. Forvent kaos, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke.
I valgkampen hevdet Donald Trump blant annet at han ville skape fred i Ukraina i løpet av sine 24 første timer som president.
Han lover også at «helvete vil bryte løs» i Gaza dersom ikke de israelske gislene er løslatt før han flytter inn i Det hvite hus.
Trump krevde nylig amerikansk kontroll over Grønland og Panamakanalen og utelukker ikke bruk av militærmakt for å få det som han vil.
Han mener også at Nato-land bør bruke 5 prosent av BNP på forsvaret, noe ikke engang USA selv gjør.
Nettavisen Axios har analysert 122 av Trumps taler, pressekonferanser og intervjuer der han har snakket om alt han skal gjøre på
« dag én
» som president.
Løftene innebærer alt fra å stanse Pentagons bruk av biodrivstoff til å oppheve Bidens presidentordre om skjerpede våpenlover.
Trump vil også nekte flyktninger adgang til å søke asyl i USA, og han sier at han vil stenge grensa mot Mexico og gjennomføre den største massedeportasjonen av migranter i landets historie.
En rekke av utspillene har ført til hoderysting, og mange finner det vanskelig å ta USAs påtroppende president på alvor. Andre advarer mot ikke å gjøre det.
Kilder i Det republikanske partiet hevder overfor AP
at det kan ventes over 100 presidentordrer i løpet av kort tid fra Trump, og at de første trolig vil bli undertegnet samme dag som han flytter inn i Det hvite hus.
– Det vil bli et betydelig antall, sier senator John Hoeven til nyhetsbyrået.
– Presidentordrer er en svakere måte å vedta lover og styre på enn ved kongressvedtak, konstaterer Civita-rådgiver Erik Løkke.
– Men selv med republikansk flertall i begge kamre vil det være tidkrevende og vanskelig å få vedtatt ting i Kongressen, sier han til NTB.
Blant presidentordrene som trolig først kan ventes, er dem som omhandler grensekontroll og deportasjon av migranter uten lovlig opphold, tror Løkke.
Trump hevdet i valgkampen at migranter « forgifter landets blod
» og varsler tøffe tiltak.
11 millioner migranter antas ifølge forskningssenteret Pew å oppholde seg ulovlig i USA
, og innen flere sektorer, ikke minst jordbruket, utgjør de en stor del av arbeidsstokken.
Ifølge påtroppende
visepresident J.D. Vance
er Trumps plan å deportere rundt 1 million årlig. Det forutsetter massearrestasjoner, bygging av store interneringsleirer og lange runder i rettsapparatet inntil rettskraftige ordrer om tvangsutsendelse foreligger.
– Trump kan neppe kaste ut alle, for det vil resultere i et ragnarok for amerikansk økonomi, men vi kan forvente en symbolsk handling, tror Løkke.
Under sin forrige presidentperiode deporterte Trump 1,5 millioner innvandrere
, men både Barack Obama
og Joe Biden deporterte flere
under sine år som president.
– Det er likevel skapt et inntrykk av at de var mye mindre harde på dette området, sier Løkke.
Hundretusener av straffedømte migranter vil trolig raskt bli deportert, men for millioner av andre vil prosessen bli tidkrevende, tror han.
– Det er også et spørsmål om hvor store politirusser som skal brukes på dette og en stor risiko ved å fjerne ressurser fra kriminalitetsbekjempelse. Flere delstater vil også trenere dette, sier Løkke.
Trump har truet med handelskrig og 60 prosent toll på all import fra Kina. Han vil også innføre 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada, som i likhet med Beijing har varslet mottrekk.
Han vil også trappe opp produksjonen av olje
og kull
, kutte satsingen på grønn energi
og innlede en prosess for å på nytt trekke USA fra Paris-avtalen
om kutt i utslipp av skadelige klimagasser.
Trump trakk USA fra avtalen også sist han var president, men dette ble omgjort av Biden i 2021.
Milliardstøtten fra Elon Musk i valgkampen ser ellers ut til å ha endret Trumps syn på elbiler
, som han nå medgir kan «passe for noen».
I valgkampen lovet han «å umiddelbart avslutte Joe Bidens vanvittige elbilpolitikk», trolig med henvisning til at forgjengeren strammet inn utslippsreglene for biler med brenselsmotor og innførte skattefradrag for kjøp av elbil.
Om han med Tesla-eieren ved sin side kommer til å omgjøre dette, gjenstår å se.
Trump lovet i valgkampen også å legge ned utdanningsdepartementet
, men det krever tilslutning fra Kongressen.
Han vil la delstatene få bestemme pensum i skolene, noe som kan gi store variasjoner på hva amerikanske barn kommer til å lære.
Kutt i den føderale støtten til skolevesenet vil også kunne føre til at funksjonshemmede og barn fra familier med lav inntekt faller utenfor, advarer kritikere.
Trump vil også fjerne de føderale rettighetene transkjønnede har
innen skolevesenet og hevder at dette må til for å beskytte barn mot uheldig påvirkning.
Mens noen av Trumps presidentordrer vil få umiddelbare følger, vil andre framstå som mer symbolske programerklæringer.
Mange presidentordrer blir utfordret i rettsvesenet i USA, noe som trolig også vil skje nå. Trump kan også bli anklaget for å gå ut over sine fullmakter som president, noe selv enkelte republikanere vil ha vansker for å godta, tror Løkke.
Trumps forrige presidentperiode var preget av uforutsigbarhet, og han forventer mye av det samme.
– Det er nok mer forberedt, men det kommer alltid til å være uforutsigbart med ham. Man vet aldri hva han finner på. Det er alltid kaos med Trump, sier Løkke.
(©NTB)
