Under Assad-regimet har Syria i praksis fungert som en narkostat, mener eksperter. Bilder opprørerne har offentliggjort, viser funn av store mengder piller.
Inntektene fra den ulovlige amfetaminlignende pillen captagon oversteg hele landets offisielle brutto nasjonalprodukt, ifølge en amerikansk forsker.
Captagon er et type amfetamin som har blitt et populært, ulovlig rusmiddel i store deler av Midtøsten. Produksjonskostnaden for én pille i Syria kan være så lav som noen få øre, men pillene selges videre for opptil 200–300 kroner stykket.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters ble captagon opprinnelig utviklet i Tyskland på 1960-tallet. Medisinen skulle brukes mot ADHD og narkolepsi, men har utviklet seg til å bli «fattigmanns kokain».
Forsker Caroline Rose ved tankesmia New Lines Institute i Washington anslår at denne virksomheten årlig omsetter for rundt 10 milliarder amerikanske dollar. Til sammenligning er Syrias totale bruttonasjonalprodukt beregnet til 9 milliarder dollar av Verdensbanken, ifølge nyhetsbyrået TT.
Produksjonen av captagon i Syria har skjedd på en tidligere potetgullfabrikk som solgte varemerket «Captain Korn». Kjemikaliene til produksjonen kom blant annet fra Storbritannia, Kina, Oman, Saudi-Arabia og Libanon.
Fabrikken tilhørte den syriske forretningsmannen Fares al-Tout og hans familie før borgerkrigen. Ifølge Tout ble fabrikken overtatt i 2018 av Amer al-Khiti, en forretningsmann med nære bånd til Maher al-Assad og regimets eliteenhet, den fjerde divisjonen.
BBC rapporterte
i fjor at høytstående medlemmer av Assad-regimet, inkludert ekspresident Bashar al-Assads bror, Maher al-Assad, var direkte involvert i produksjon og smugling av captagon.
Etter regimets fall har opprørere avdekket flere fabrikker som produserte captagon. Videoer som deles i sosiale medier, viser at de har ødelagt narkotikaen ved å brenne pillene eller helle dem ut i avløpet.
Assad-regimets militære og sikkerhetsstyrker var tungt involvert i narkotikahandelen, sier Michael Kenney ved University of Pittsburgh til The New Yorker.
Regimet skal ha vært avhengig av eksporten av captagon for å opprettholde makten.
Han sier at selv om betegnelsen «narkostat» ofte har blitt misbrukt, så er det en helt treffende definisjon av Syria.
– Assads regime i Syria ble helt avhengige av captagon på samme måte som bolivianske myndigheter gjorde seg avhengige av kokainhandel på 80-tallet, og på samme måte som Taliban-regimet i Afghanistan holdt seg flytende med inntekter fra salg av opium da de kjempet mot amerikanske invasjonsstyrker, sier Kennedy.
Spørsmålet nå er hvordan den islamistiske militsen HTS (Hayat Tahrir al-Sham), som har ledet offensiven mot Assad-regimet, vil håndtere dette sensitive temaet. En pekepinn kan finnes 2500 kilometer unna – i Afghanistan.
Da Taliban tok makten på slutten av 1990-tallet, erklærte deres leder Muhammad Omar opium som «uislamistisk» og reduserte produksjonen med hele 99 prosent sommeren 2000.
Taliban fikk positiv oppmerksomhet for denne tilnærmingen, men de nye afghanske makthaverne ble mest kjent for sin brutale og kvinneundertrykkende politikk.
I Afghanistans tilfelle falt man også tilbake til gamle mønstre etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Opiumshandelen ble gjenopptatt for å finansiere krigen etter den amerikanske invasjonen.
Hvis de nye makthaverne i Syria slår ned på narkoproduksjonen, kan det bidra til å bygge troverdighet i det internasjonale samfunnet.
(©NTB)
