I Norge ble det i fjor betalt inn rett i underkant av 1300 milliarder kroner i skatt til statskassa, viser tall fra Skatteetaten.
Privatpersoner sto for rundt 685 milliarder kroner, mens selskaper betalte inn 147 milliarder i skatt. I tillegg til dette kom petroleumsskatten, som i fjor endte på i overkant av 465 milliarder kroner.
Totalsummen er et stykke lavere enn for 2022, da det ble betalt inn rekordhøye 1702 milliarder kroner i skatt. Dette er hovedsakelig på grunn av en nær halvering av inntektene fra oljeskatten fra i fjor.
– Til tross for nedgangen fra 2022 er petroleumsskatten for 2023 den nest høyeste noen gang. Årsaken til den høye petroleumsskatten for 2023 var høye olje- og gasspriser samt svak norsk kronekurs, men prisene var lavere enn i rekordåret 2022, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Onsdag klokken 5 publiserte Skatteetaten skattelistene som viser hva den enkelte nordmann hadde i inntekt, formue og skatt i fjor.
Tallene viser at omkring 3 millioner norske lønnstakere fikk utbetalt penger til gode i skatteoppgjøret. På den andre siden var det rundt 840.000 som fikk en baksmell.
Totalt fikk nordmenn igjen rundt 49 milliarder kroner på skatten – et snitt på 16.400 kroner, mens den totale restskatten ble på 29 milliarder kroner, noe som i gjennomsnitt blir rundt 34.000 kroner.
– Tallene viser at det er viktig å gå gjennom skattemeldingen. Vi har over tid sett at flere sjekker skattemeldingen sin og gjør nødvendige endringer. Det kan for eksempel være at de har fylt inn opplysninger som ikke var utfylt på forhånd, eller at de har gjort andre endringer i skattemeldingen, sier Schanke Funnemark.
For å søke i skattelistene må man logge seg inn på Skatteetatens nettside. Søkene er ikke anonyme, som betyr at de som søkes opp, kan se hvem som har søkt på dem. Til tross for at interessen for skattelistene har falt siden anonyme søk ble fjernet i 2013, er det fortsatt stor interesse.
– Våre tall viser at det fortsatt er godt over én million som logger seg inn på skatteetaten.no for å sjekke skattelistene. Og interessen er særlig stor for å sjekke hvem som har søkt på dine egne skatteopplysninger, det var det over 400 000 som gjorde i fjor, noe som er en kraftig økning fra året før, forteller skattedirektøren.
Den norske praksisen med offentlige skattelister strekker seg helt tilbake til 1600-tallet, ifølge Skatteetaten. Siden rundt 1660 er det dokumentert at oversikter over hva myndighetene mente den enkelte skulle betale i skatt ble slått opp på offentlig sted i byene.
(©NTB)
