Tidslinje – Wirecard svindelen

Wirecard ble listet på Deutsche Boerse Frankfurt i Tyskland. Selskapet ble listet via en Reverse IPO, hvor selskapet tok kontroll over InfoGenie AG som hadde vært listet på Neuer Markt siden 2000. 

Wirecard vendte snuten mot Asia og opprettet Wirecard Asia Pacific

Den unge østerrikeren Jan Marsalek ble utnevnt som selskapets COO og sammen med landsmannen, CEO Markus Braun avslørte de Wirecards globale ambisjoner til de ansatte.

Wirecard kjøpte opp selskap i Asia, Oseania og Afrika. Singapore ble hovedkontor i Asiaregionen, flere av oppkjøpene og måten de ble gjennomfør på skulle senere komme under lupen til flere aktører.

En anonym shortselger publiserte en rapport med påstander om hvitvasking. Wirecard benektet påstandene og Tyske finansmyndigheter, BaFin etterforsket saken som forsøk på markedsmanipulasjon. Rapporten til den anonyme shortselgeren ble senere kjent som Zatarrarapporten. En gruppe europeiske privatetterforskere la planer om hackerangrep på FT, hedgefond, shortselgere og journalister som hadde utalt seg kritiske til Wirecard. Det er fremdeles usikkert hvem som bestilte hackerangrepene. Wirecard entret den amerikanske scenen da de kjøpte opp forhåndsbetalte betalingskort tjenesten av Citigroup. 

I Singapores hovedkontor begynte Wirecards egne jurister en etterforskning av 3 medlemmer av finansteamet, dette etter at en varsler stod frem. Wirecard erstattet Commerzbank og ble tatt opp i den prestisjefulle DAX 30-indeksen. Verdsettelsen av Wirecard er på dette tidspunktet på toppen og markedsverdi er rundt 24 milliarder euro. En varsler kontaktet FT med bekymring om at internetterforskningen i Singapore var avsluttet. 

Måneden etter aksjonerte Singaporepolitiet mot Wirecards hovedkontor i Asia. Da aksjekursen startet å forvitre la BaFin ned et to måneders forbud mot å shortselge aksjen. 

Wirecard utsteder 500 millioner i obligasjoner, ratet Investment grade av Moodys, Credit Suisse selger SoftBanks 900 millioner obligasjoner til andre investorer. 

KPMGs rapport var ventet publisert, men ble utsatt til mars. EY mottok dokumentasjon fra Filipinene som hadde bokført Wirecards kontantbeholdning til 1.9 milliarder euro fordelt på to banker i Filipinene. 

Påtalemyndighetene i München startet etterforsking mot Wirecard CEO Markus Braun og tre andre styremedlemmer. Wirecards hovedkontor og andre adresser i München blir ransaket av politi og påtalemyndighetene. Rassiaen kom som følger av en klage sendt inn av BaFin om Wirecards desinformasjon til investorer i forkant av KPMG rapporten. 

EY ville ikke godkjenne rapporten for 2019 regnskapet da de ikke fant håndfast dokumentasjon for at 1.9 milliarder som var bokført noen gang hadde eksistert. Dagen etter sier CEO Markus Braun opp stillingen sin og forlater Wirecard. Wirecard gikk etter det ut og bekreftet at 1.9 milliarder var forsvunnet og mest sannsynlig aldri eksistert. Jan Marsalek fikk sparken og rømte landet. Tidligere CEO Braun ble arrestert mistenkt for regnskapsjuks og markedsmanipulasjon. I slutten av Juni sliter Wirecard å møte sine økonomiske forpliktelser og begjærer seg insolvens.   

Leder av BaFin Felix Hufeld som forsvarte Wirecard helt til selskapet var nær kollaps, annonserte at han trakk seg fra sin stilling.

Angela Merkel og Scholz vitnet om sin rolle i skandalen til en parlamentarisk etterforskningskomite.