Donald Trump har valgt hedgefondforvalter Scott Bessent som USAs nye finansminister – til begeistring på Wall Street. Bessent, kjent for sin strategiske skarpsindighet og lange erfaring som global makroforvalter, deler Trumps syn på tariffer som handelspolitisk våpen, men anses som en modererende innflytelse på presidenten. Med en ambisiøs «3-3-3-plan» inspirert av Japans Abenomics, er målet å stimulere til økonomisk vekst og få bukt med statens gjeldskrise for å gjenreise USAs dominans på den globale scene.
Donald Trump har funnet sin finansminister. Regjeringskabalen er løst. Etter mye om og men, og frem og tilbake, landet valget på forhåndsfavoritten, hedgefondforvalter Scott Bessent. Nyheten kom sent på fredag kveld, men markedsreaksjonen kom først på mandag.
Dow Jones Industrial Average steg med 440,06 poeng, eller en prosent, og avsluttet dagen med en ny høyestenotering på 44 736,57 poeng. Småselskaps-indeksen Russell 2000 steg halvannen prosent til 2 442,03, etter å omsider ha passert rekordnoteringen fra 2021 intradag.
De mer toneangivende indeksene, den brede S&P 500 og teknologitunge Nasdaq hadde begge en mer avmålt oppgang på 0,3 prosent, til henholdsvis 5 987,37 og 19 054,84 poeng.
Blåmandag for Bitcoin, Saylor i skammekroken
Gullprisen sank som en (edel) sten, ned 3,5 prosent til $2 617. Det ble en antiklimatisk helg fulgt av en blytung blåmandag for Bitcoin. Kryptovalutaen var så nære så nære å bryte gjennom $100.000 fredag kveld. Det ble dog ingen sigar. Kursen var oppe i $99.800 på det høyeste, men klarte ikke å bryte gjennom salgsmuren på $100.000, ihvertfall ikke på første forsøk. Mandag falt Bitcoin som en sten, til under $93.000 dollar i skrivende stund, da et høyt volum av langsiktige Bitcoineiere tar profitt.
Av de tunge tech-aksjene falt Nvidia 4,2 prosent og Tesla falt 4,0 prosent. Netflix var ned 2,6 prosent. Meta, Alphabet, Apple og Amazon steg derimot en til to prosent.
Microstrategy endte ned 4,4 prosent, etter et kontroversielt intervju på CNBC før helgen. Der argumenterte toppsjef Michael Saylors for at Microstrategy kanskje er verdens mest profitable selskap for øyeblikket – en påstand mange markedsaktører til å heve øyenbrynene. Markedet hadde ventet at Saylor ville komme til å annonsere bitcoinkjøp for opptil $10 milliarder og sende bitcoinkursen over $100.000. Isteden ble fasit “bare” $5,4 milliarder, som riktignok er selskapets største bitcoinkjøp noensinne.
Tiårsrenten falt til under 4,3 prosent. Dermed er rentekurven i ferd med å bli invertert igjen. Dollaren svekket seg en halv prosent til 1,0440 mot euroen.
Markedet ser Bessent som modererende innflytelse på Trump
Markedet er fornøyd med valget av Scott Bessent som Trumps viktigste minister. Hedgefondforvalteren deler mye av Trumps grunnsyn i viktige spørsmål. Men med sin lange og dype erfaring som global makro-forvalter, anses som en mer rasjonell aktør og et lite risikabelt valg som forventes å ha en viss modererende innflytelse på sin noe mer uforutsigbare og lunefulle sjef.
Som tidligere investeringsdirektør for George Soros har Bessent også god erfaring med å jobbe under store egoer med selverklært Messiaskompleks. Tidligere kollega Stan Druckenmiller mener at det gjør ham godt rustet til å navigere Trumps tronespill.
Til og med i Europa uttrykkes det håp om at Bessent kan bli for Trump, som James Baker var for Ronald Reagan. En finansminister som kan utvikle en global akkord for å justere verdens viktigste valutaer og oppnå en viss grad av finanspolitisk justering for de gjeldstyngede sambandsstatene.
Som Trump er Bessent i favør av tariffer, i motsetning til mesteparten av økonomistanden og flere av de andre kandidatene som søkte audiens hos Trump for finansministerposten. Det var nok også en stor grunn til at Bessent fikk jobben.
Trumps tarifftrussel: Galskap eller kalkulert taktikk?
Bessent knivet lenge om jobben med Howard Lutnick, som isteden ble gitt jobben som handelsminister, i en bitter duell som fikk Trump til å vurdere andre kandidater. Det som dog veide mot de to andre finalistene som fløy inn til Mar-a-Lago for jobben som Republikkens øverste kasserer, tidligere Federal Reserve-styremedlem Kevin Warsh og hedgefondforvalter Marc Rowan, var at de har en mer konvensjonell skepsis til bruk av tariffer som handelspolitisk virkemiddel.
I en kronikk i Fox appellerte Bessent derimot til republikkens første finansminister, Alexander Hamilton og sa at: “Sannheten er at tollsatser har en lang historie som både et inntektsskapende verktøy og en måte å beskytte strategisk viktige næringer”.
Videre skrev han at: “For lenge har den konvensjonelle visdommen avvist bruken av tariffer som et verktøy for både økonomisk og utenrikspolitikk. I likhet med Alexander Hamilton bør vi imidlertid ikke være redde for å bruke makten til tariffer for å forbedre levebrødet til amerikanske familier og bedrifter.”
Mens mange har fryktet at Trump kunne komme til å innføre skyhøye tariffer over hele fjølen, og stupe verdensøkonomien ned i en ny depresjon, ventes det at tariffer med Bessent vil brukes mer som en taktisk trussel for å styrke USAs forhandlingsposisjon. Å eskalere for så å de-eskalere – som ikke lenger burde være en ukjent taktikk fra Trump.
Bessent har imidlertid gitt blandede signaler om hvorvidt tariffer vil innføres. Og i den grad tariffer vil bli ilagt på import fra handelspartnere, så har han argumentert at det vil skje gradvis og målrettet, for å unngå en fullskala handelskrig som på 1930-tallet.
Alle gode ting er tre: Bessents plan for å vokse ut av gjeldsbyrden
Bessent har troen på at USA kan vokse seg ut av den store statlige gjeldsbyrden, gjennom deregulering, energiuavhengighet og entreåprenørskapsånd – og at amerikansk økonomi har potensial til å oppleve en økonomisk boom som i De glade (19)20-årene.
Han har rådet Trump til å følge en «3-3-3»-politikk: å kutte budsjettunderskuddet til 3 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2028, stimulere til en BNP-vekst på 3 prosent gjennom deregulering, og produsere ytterligere 3 millioner fat oljeekvivalenter per dag.
Her har Bessent åpenbart hentet inspirasjon fra avdøde statsminister Shinzo Abes “tre piler” for å inflatere den japanske økonomien ut av tapte tiår med skyhøy statsgjeld og stagnasjon på 2010-tallet.
Som sådan er Bessent en langt mer visjonær og tenkende finansminister enn USA har hatt på en god stund. Han har kritisert utgående finansminister Janet Yellen for å laste USA med for mye kortsiktig gjeld. Yellen nyter stor respekt som fagøkonom, men i Finansdepartementet har hun ikke hatt noen ideer for å hindre den amerikanske statsgjelden fra å spinne ut av kontroll.
Steven Mnuchin, som var finansminister i Trumps første periode, var en vellykket gribbinvestor, men var ikke i nærheten av Bessents intellektuelle vidde og verdensanskuelse. Her har nok Bessent hentet mye fra sin gamle mentor Soros – som Trump ikke kan fordra politisk, men som han har stor respekt for som mester over markedene. Lutnick-leirens forsøk på å bruke Soros-assosiasjonen mot Bessent virket derfor mot sin hensikt.
Bessents Trump Trade: Var villig til å ta et veddemål og vant
Ifølge Wall Street Journal bestemte Bessent seg for å gå all-in for Team Trump da han så at alle rettssakene mot den tidligere presidenten hjalp, snarere enn skadet, hans gjenvalgssjanser. Et fenomen som minnet ham om en aksje som stiger til tross for dårlige nyheter. Som sin læremester Soros, dvelte han ikke ved å overanalysere, men tok et veddemål på den begrensede informasjonen han hadde, og svingte for hovedpulsåren.
I motsetning til Yellen bringer Bessent en helt annen tradermentalitet til Finansdepartementet. Som helt sikkert vil gi seg utslag i en høyere politisk risikovilje. Til skilnad fra Biden og Yellens reaktive sitte-stille-i-båten-strategi, eller snarere ikke-strategi.
Til Financial Times har Bessent kreditert Soros med en evne til å forstå hvordan komplekse systemer enten akselererer eller bryter ned – som han også ser som sin sterke side. Bessent veddet på en akselererende Trump og vant. På hvert sitt vis har Trump og Bessent forstått nedbrytningen av det komplekse systemet USA. Trump politisk og intuitivt. Bessent finansielt og analytisk. Sammen er det nå opp til dem å redde republikken.
