Plast forurenser havene, luften og til og med kroppene våre. Men forhandlingene om en avtale for å få slutt på problemet verden over, står overfor hindringer.
Fra og med mandag starter siste runde med forhandlinger om en global plastforurensingsavtale – etter to år med møter.
Landene som stiller, er dypt uenige om hvorvidt avtalen bør begrense plastproduksjon og enkelte kjemikalier, og til og med om avtalen bør vedtas ved flertall eller konsensus.
Forhandlingene, som i denne omgang foregår i Busan i Sør-Korea, er et sannhetens øyeblikk, sa sjef for FNs miljøprogram, Inger Andersen, tidligere i november.
– Busan kan og må markere slutten på forhandlingene, insisterte hun som et svar på spekulasjoner om at prosessen kunne bli forlenget.
– Alle vil ha en slutt på plastforurensingen. Nå er det opp til medlemslandene å levere, fortsatte hun.
Det er lite uenighet om størrelsen på problemet. I 2019 produserte verden rundt 460 millioner tonn plast, et tall som har doblet seg siden 2000, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Plastproduksjonen er ventet å tredoble seg innen 2060.
Mer enn 90 prosent av plasten blir ikke gjenvunnet, og over 20 millioner tonn havner i naturen, ofte bare etter et par minutter med bruk. Mikroplast har blitt funnet på de dypeste stedene i havet, verdens høyeste fjelltopper og i så godt som enhver del av menneskekroppen.
Plast står også for rundt tre prosent av de globale utslippene av klimagasser, mye på grunn av at det produseres fra fossilt brennstoff.
Noen land, inkludert den såkalte High Ambiton Coalition (HAC), en gruppe av mange afrikanske, asiatiske og europeiske land, ønsker å forhandle om hele livssyklusen til plast – altså å begrense produksjon, redesign av produkter slik at de kan gjenbrukes og gjenvinning.
På den andre siden står land som ønsker at fokuset bare skal være på avfall, i stor grad oljeprodusenter som Russland og Saudi-Arabia.
HAC ønsker bindende globale mål om å redusere produksjonen og advarte i forkant av Busan-forhandlingene om at «egeninteresser» ikke skulle få stå i veien for en avtale.
Uenighetene har forpurret fire forhandlingsrunder så langt, og avfødt et tungvint dokument på 70 sider. Diplomaten som leder forhandlingene, har laget et alternativt dokument – på 17 sider – som trekker ut essensen i delegasjonenes synspunkter og skal føre forhandlingene videre.
Imidlertid står de største problemene uløst. Kritikere mener det alternative dokumentet ikke er ambisiøst nok og ikke vil kunne levere en effektiv avtale.
Og nøkkelen til enhver avtale vil være USA og Kina, som ikke åpent har valgt side.
Samtidig presser noen plastprodusenter på for at fokuset skal ligge på avfallshåndtering og gjenbruk, og advarer om at produksjonstak vil føre til «utilsiktede konsekvenser».
– Forventningene er store til Busan, sier Eirik Lindebjerg, sjef for global plastpolitikk i miljøorganisasjonen WWF. Han sier til AFP at et flertall av landene allerede støtter bindende regler gjennom hele plastlivssyklusen.
– Det er nå opp til lederne i disse landene å levere avtalen verden trenger, og ikke la en håndfull uvillige land eller industriinteresser stoppe dette.
(©NTB)
