Torsdag ble en moderat positiv dag på Wall Street, med small-cap-indeksen Russell 2000 i tet og teknologitunge Nasdaq på etterskudd. Bitcoin flørter med $100.000-grensen, mens Microstrategy sank som en sten. Oljeprisen stiger etter geopolitiske spenninger, og justisdepartementet tar antitrust-grep mot Google.
Det ble en moderat positiv dag på Wall Street torsdag. I motsetning til normen investorene har vent seg til de siste årene, var det small-caps som overpresterte og teknologisektoren som sakket akterut.
S&P 500 steg med 0,5 %, og endte dagen på 5 948,71 poeng. Dow Jones Industrial Average: steg 1,1 %, og avsluttet på 43 870,35 poeng. Nasdaq Composite økte med mindre enn 0,1 %, og endte på 18 972,42 poeng. Small-cap-indeksen Russell 2000 var opp hele 1,7 %, og avsluttet på 2 364,02 poeng.
Oljeprisen steg etter at Russland svarte med en eksperimentell hypersonisk missil, etter Ukrainas rakettangrep med ballistiske missiler. Den amerikanske lettoljen var opp 2,1 prosent til $70,21 mens brentoljen også steg 2,1 prosent til $74,34.
Bitcoin flørter med $100.000
Tiårsrenten var marginalt ned, til 4,42 prosent, idet det rapporteres om anklager om at finansdepartementet under Biden-administrasjonen har “manipulert” markedet for statsobligasjoner. Nærmere bestemt at de skal ha skjøvet mesteparten av statens finansieringsbehov til den korte enden av rentekurven, i et forsøk på å holde de lange rentene kunstig lave.
Om det kan kalles manipulasjon eller finansiell styring kan sikkert diskuteres. Men det er ingen tvil om at den som omsider utnevnes som Donald Trumps finansminister, vil få en tøff nøtt å knekke med den amerikanske statsgjelden som er i ferd med å vokse ut av kontroll. Det ser nå ut til å stå mellom de to hedgefondforvalterne Scott Bessent og Marc Rowan.
Bitcoin har flørtet med den magiske $100.000-grensen. I skrivende stund står kryptovalutaen i $98.250, etter å såvidt ha tangert $99.000. Nedtellingen fortsetter. Eller er kryptomogul Justin Suns kjøp av en banan i gaffatape for $6,2 millioner tegn på at toppen er nådd.
Justisdepartementet vil splitte opp Google
For Nasdaq var det spesielt Alphabet som trakk ned. Googles morselskap falt 4,7 prosent, etter at antitrust-divisjonen i det amerikanske justisdepartementet anmoder domstolen om at Google må selge nettleseren Chrome og potensielt Android, operativsystemet for mobiltelefoner. Dette ble varslet tidligere i uken, men det er først torsdag at aksjekursen virkelig reagerer, Bakteppet er antitrust-dommen fra i sommer som fant Google skyldig i å ha utviklet et illegalt monopol innen internettsøk.
Nvidia var opp en halv prosent, etter at gårsdagens resultatrapport oversteg forventningene.
Jojo-dag for Microstrategy
For den siste tidens store børsvinner, Bitcoin-selskapet Microstrategy, ble det en skikkelig jojo-dag. Aksjen åpnet opp over ti prosent til ny rekordnotering.
Men det ble en fullstendig helomvending like etter åpning på Wall Street, da analysebyrået Citron Research annonserte at de har fått høydeskrekk og anbefaler å gå short i Microstrategy-aksjen. Aksjen endte til slutt dagen ned over 16 prosent.
Selskapet gjennomførte utstedelsen av en ny konvertibel obligasjon på $2,6 milliarder – som med fulltegnet greenshoe-opsjon økte til tre milliarder. Samtidig spekuleres det i om Saylor også har solgt nye aksjer, som del av kapitalplanen på $42 milliarder, for å kjøpe mer bitcoin.
I går stilte vi spørsmålet om Saylor har funnet den hellige gral i finans, eller om Microstrategy er en boble under oppblåsning. En til som finner det fristende å shorte Microstrategy, om enn ikke uhedget, er investor Ulf Huse.
Bitcoin mining-selskapet Mara Holding klatret derimot 6,9 prosent, etter å ha fulgt Michael Saylors oppskrift med utstedelse av en konvertibel obligasjon på en milliard dollar til null prosent rente, som vil anvendes til å kjøpe bitcoin.
Gary Gensler trekker seg, til jubel fra Bitcoinbrødre
Det var bare et spørmsål om tid. Donald Trump ville sagt “you’re fired” på dag en. Men nå slipper han det. Gary Gensler tok saken i egne hender, og trakk seg torsdag som sjef for det amerikanske finanstilsynet, (SEC). Nyheten om hans avgang bidrog utvilsomt til torsdagens gladstemning i kryptomarkedet.
Gensler har vært nemesis nummer en for kryptomarkedet, som primus motor for Washingtons krig mot krypto under Biden-administrasjonen. Under Genslers ledelse har SEC kjørt en knalltøff linje mot kryptoindustrien i investorbeskyttelsens navn. Tilsynet har dog fått mye kritikk for sin “regulation by enforcement”-tilnærming, med hyppige og harde søksmål mot aktører som Coinbase og Kraken, som ikke har fått noe gehør for sine forespørsler om et klart og tydelig regulatorisk rammeverk.
Genslers skjebne ble forseglet etter at flere domstoler fant at finanstilsynet under hans ledelse hadde fattet “vilkårlige og lunefulle” vedtak mot kryptoindustrien, (i saker mot både Grayscale og Ripple). Det banet vei for Genslers lunkne godkjennelse av spot ETFer for Bitcoin i januar i år. Som ble fulgt (overraskende opp) av godkjennelse av tilsvarende fondsprodukter for Ether i sommer.
Todelt ettermæle
Mens de fleste i kryptomarkedet sier “good riddance”, synes denne skribenten at Genslers ettermæle er litt mer todelt. Hans krigføring mot krypto har ikke bare vært ondsinnet. Det er ikke til å stikke under stol at store deler av kryptomarkedet er et casino med en underskog av “initial coin offerings” for “shitcoins” som ikke hører hjemme i noen portefølje. Genslers oppgjør med det har vært nødvendig.
Som sådan har Gensler bidratt til å trekke en skillelinje gjennom kryptomarkedet. Med Bitcoin og Ethereum på den ene siden, som Gensler har gitt statens imprimatur til å spille en rolle i fremtidens finansielle system. Kontra røkla av alle øvrige kryptovalutaer på den andre siden, som ikke fortjener å bli tatt seriøst og som de fleste investorer bør holde seg langt vekk ifra. Så får vi se om Solana med flere vil bli innlemmet i det gode selskap under Trumps kryptovennlige presidentskap.
Gaetz ferdig som justisminister før han har begynt
Ellers i Washington torsdag, kom nyheten om at Trumps valg for justisministerposten trekker seg. Dette etter det ble klart at Matt Gaetz, det kontroversielle tidligere kongressmedlemmet fra Florida, ikke ville fått Sentatets støtte til å innta embetet.
Årsaken er todelt. Det har siden 2021 vært kjent at Gaetz burde tatt en telefon til den amerikanske ekvivalenten til Helsedirektoratets lavterskeltjeneste for personer som ønsker å unngå å handle på sin seksuelle interesse for barn, i den grad det finnes. Disse sakene som henger over Gaetz ville gjort hans konfirmasjonsprosess til en spissrotgang som han neppe ville kommet gjennom med jobben i behold.
Men for hans republikanske kolleger i Kongressen stammer nok motstanden mot Gaetz vel så mye fra da han i 2023 gjorde seg til en ekstremt polariserende, og svært lite pragmatisk, figur, da han var blant initiativtagerne til mytteriet mot republikanernes daværende Speaker i Representantenes hus, Kevin McCarthy.
Elon Musk hadde lovet at Gaetz ville slå rettferdighetens hammer ned over sumpen i Washington, men nå blir Trump nødt til å finne en ny mann til å bure inne eller benåde sine fiender – eller kvinne, ser det snarere ut som. Kanskje kan Trump ha spart seg et problem, ved å bli kvitt denne uforutsigbare karakteren før han har begynt. Selv om det er en ripe i den politiske lakken på kort sikt.