I flere hundre år har chinampaene i Mexico by mettet folk. Disse flytende og fruktbare øyene ble bygd av aztekerne, men er nå truet av urbanisering.
Det såkalte chinampa-systemet ble utviklet av aztekerne i området rundt Texcoco-innsjøen, som i dag ligger i Mexico by.
De kunstige øyene ble laget for å utvide dyrkbar mark i et vått og sumpete område. Disse øyene ble bygget ved å legge lag av mudder og sediment fra innsjøbunnen sammen med planterester på et underlag av trestokker og kvister. Resultatet var en svært fruktbar og produktiv jord.
Men det er ikke mye å tjene på avlingene, og mange familier velger å selge ut til andre formål enn jordbruk.
– Folk vil ikke drive jordbruk lenger. De ser det ikke som en nødvendighet, de vil ikke produsere, og folk vil heller ikke kjøpe produktene, sier Cassandra Garduño til nyhetsbyrået AP.
Hun er en av dem som fortsatt holder ut og har gått sammen med andre for å bevare og fremme tradisjonell bruk av chinampaene.
Ingenting av dette kan eksistere uten menneskehender, hendene til dem som arbeidet her og skapte chinampaen for tusen år siden, sier hun.
Den mexicanske hovedstadens sørlige bydel Xochimilco har over 1000 hektar vernet land som eies av generasjoner av lokale chinamperos, som de som dyrker øyene, kalles.
Garduño husker at hun som liten så ut gjennom besteforeldrenes vindu mot tomten, mens kanoer beveget seg inn og ut av kanalene. Selv da så hun hvordan chinampaene forfalt under presset fra urbanisering, og at noen bønder begynte å gi opp praksisen. Enkelte solgte chinampaene sine til fotballbaner.
Bestefaren til Cassandra Garduño døde i 2010. Onklene hennes ville ikke fortsette. Da bestemte Garduño seg for at hun ville lære faget og bevare flere generasjoners jordbrukskunnskap. Naboer og slektninger var skeptiske i starten, men i 2020 kjøpte hun jord for sin egen chinampa fra onkelen til en venn.
Nå er 32-åringen Garduño en del av en voksende kollektivgruppe. Chinampa Refuge ble startet av Mexicos Nasjonale Autonome Universitet. Hun og andre bønder oppmuntrer chinamperos til å bevare landet sitt.
De følger gamle dyrkingsmetoder, men prøver nye kommersielle tilnærminger. Håpet er å konkurrere med billigere produkter dyrket på store gårder andre steder i Mexico.
– Endring kommer ved å utdanne nye generasjoner. Å snakke om opprinnelsen og innsatsen for å bevare, og hvorfor det er viktig å gjøre det, sier Garduño.
Økologen Luis Zambrano sier at feltene stort sett er selvforsynte. De produsere tre til fem avlinger av grønnsaker hvert år uten behov for kjemikalier eller kunstig vanning.
– Xochimilcos økosystem drar fordel av storbyen rundt. Mange fugle- og fiskearter trives der, og de omfattende kanalene bidrar til å redusere byens temperatur, sier han.
I Xochimilco er mange uvillige til å snakke om å omgjøre chinampaene til fotballbaner. En grunneier som ønsket å være anonym, sier at å holde chinampaene krever mer arbeid og økonomisk investering, men gir mindre avkastning. I stedet har hun etablert flere virksomheter på sin eiendom – en fotballbane, matbod og kajakkturer for utenlandske besøkende.
Men å omgjøre jordbruksarealet medfører konsekvenser. De tradisjonelle dyrkingsmetodene skjer uten bruk av insektmidler og kunstgjødsel. Fotballbanene er en helt annen historie.
Skadene de medfører, er ikke så synlige, sier Zambrano.
– Men mengden kjemikalier som brukes, mengden forurensing, er veldig, veldig stor, sier Zambrano.
Chinampaene var viktige for at Mexico bys historiske sentrum og Xochimilco ble anerkjent som et verdensarvsted av Unesco. Men det er føderale, statlige og lokale myndigheter som må forvalte eventuelle beskyttelsestiltak.
Carlos Vasquez, direktør for Naturvernområdene under Mexico bys miljødepartement, sier at de jobber med forslag for å håndtere fotballbanene.
– Vi ser på å regulere disse aktivitetene. Mange er i strid med bevaringen av økosystemene, sier han.
(©NTB)
