Flere jeg har snakket med i forbindelse med denne artikkelen forteller om skjevfordeling i forholdet når det kommer til sparing. Den ene parten som er opptatt med sparing og investering prøver å dytte interessen over til sin andre halvdel. Dette forårsaker ofte frustrasjon hos dem som ikke sparer eller investerer og for mange kan det kanskje føles som et angrep. Privatøkonomi vil alltid være et personlig og betent tema for mange, men fortvil ikke dere er ikke alene.
Ved middagsbordet en vakker vårdag for snart 2 år siden, dreide samtaleemnet seg atter en gang inn mot temaet som har skapt mest friksjon under taket jeg deler med min samboer. Hun har hatt en stabil og god inntekt i flere år, men med et privat forbruk som matcher. Hun er en fantastisk person med mange flotte egenskaper som jeg verdsetter utrolig høyt, men privatøkonomi er ikke blant dem.
Så da ettermiddagssolen strålte inn kjøkkenvinduet og ga gjenskinn i bestikket våget jeg meg inn på minefeltet økonomi. Det klirret i tallerken da gaffelen som nettopp hadde spiddet en kyllingbit landet på porselenet. Kroppsspråket var tydelig og ikke til å ta feil av. Et dypt sukk, himlende øyne som stod i fare for å trille rundt og armene var demonstrativt krysset over brystet. Kampstilling inntatt. Etter mye om og men, med brennende blikk og skarpe gloser inngikk vi et veddemål. Hun skulle sette en slump med penger i et passivt indeksfond og jeg skulle aktivt forvalte en ASK. Den med best avkastning hvert år får en middag spandert av motparten.
Let the games begin
Som en stolt, aktiv forvalter av egen portefølje og finansjunkie bruker jeg flere timer til dagen på å følge med på markedet. Verdiendringene i porteføljen noteres og handler journalføres. Pris, volum og mentalform beskrives nøye i handelsdagboken og strategi, med inngang og utgang føres ned i journalen. Ingenting er tilfeldig, og ingenting skal være styrt av følelser. Alle hjelpemidlene handels- og informasjonsterminalen kan gi meg blir brukt.
Vi satt i stuen noen uker etter veddemålet ble inngått. Hun slappet av i sofaen og strikket en smaragdgrønn lue til guttungen, mens hun koste seg med favoritt podcasten i øret. Jeg satt med laptopen i fanget og la inn korte og lange glidende gjennomsnitt. Chartet viste en aksjekurs i stigende trendkanal i langsiktig bilde. Et Golden Cross kunne utspille seg hvis 50-dagers gjennomsnittet krysset 200-dagers gjennomsnittet og RSI så lovende ut, dette var en mulig inngang. Slik teknisk analyse fikk hjertet til å pumpe et hakk fortere og pusten ble kortere. Samtidig som inngangen planlegges, laget jeg også en exit-strategi. Etter en del år som aktiv i markedet var det fremdeles vanskeligere å selge enn å kjøpe.
Året gikk og jeg akkumulerte timer foran Infront terminalen tilsvarende et årsverk, penger hadde fått vinger og flakset ut av kontoen i abonnement kostnader. En bok i måneden var blitt konsumert i snitt i løpet av året, utelukkende om finans og finanshistorie. I løpet av hele året var ikke temaet privatøkonomi eller sparing tatt opp ved middagsbordet. Ingen kjøttkaker var satt i vrangstrupen og ingen gafler var bøyd. Ved enkelte anledninger svelget jeg vannet ned i feil hull da hun fortalte hva den nyeste vesken kostet, men stort sett ingen prat om økonomi. Jeg gikk rundt og trippet på ettårsjubileet for veddemålet. Dette var dagen alt skulle avgjøres. Avkastningen min var god og jeg logget meg inn på Nordnetkontoen for å klappe meg selv på skulderen etter tolv vellykkede måneder. Jeg hørte hun lukket soveromsdøren til jentungen og kom opp trappen, da hun kom opp i stuen smilte hun til meg før hun satte seg i sofaen og trykket på TV-en. Jeg satt avvist bak henne og lurte på hva som foregikk. Noen kremt senere fikk jeg oppmerksomheten hennes og lurte fælt på om hun hadde glemt hvilken dag det var. Det hadde hun. Hun så på meg med de samme øynene jeg ser på henne når hun stiller det kryptiske spørsmålet. Vet du hvilken dag det er?
Ikke en tanke på investeringene var ofret i løpet av året og hun måtte inn i huskelappbiblioteket for å finne påloggingsinformasjonen til Nordnet. Hun logget seg omsider på og jeg sperret opp øynene da jeg så avkastningen hennes lyse hånlig mot meg. Jeg svelget tungt og måtte gni meg i øynene før jeg innså at årets veddemål var tapt med grei margin.
Holdningen til samboeren forandret seg litt den dagen. Kanskje det var følelsen av å slå meg i min verden, kanskje det var artig å se pengene vokse organisk av seg selv uten å måtte jobbe for det, men interessen for sparing og investering økte eksponentielt etter den dagen. Ikke lengre var økonomisamtale et emne med snublefarer, hun tok selv initiativ til å starte et fast månedstrekk inn til Nordnetkontoen og oftere enn før var hun inne for å sjekke utviklingen. Veddemålet fortsatte, og vi nærmer oss nå 2 årsjubileet hvor jeg forventer revansj. Mai 2021 til dags dato har ikke det globale indeksfondet hennes levert på samme måte som første år noe som var forventet, men kanskje hun slår meg på oppløpet. Uansett hva som skjer så har vi begge fått en felles interesse og privatøkonomiemnet er rensket for miner, om det koster meg en middag i året så er det vel verdt det.
