Du lurer kanskje på hvorfor vi her i Norge skal fortsette å betale høy rente på boliglånet når det er kuttfest i USA og Europa. Både Sverige og Danmark kutter – men vi holder igjen. I denne saken forsøker vi å forklare dette på en god måte til deg som leser!
Norges Bank har så langt i 2024 ikke rørt styringsrenten, mens ECB har kuttet tre ganger (4% til 3,25%) , Fed har kuttet dobbelt (5,5% til 5%) , og inflasjonen i Norge har sunket fra 4,8% til 3%. Hvorfor er det likevel snakk om at det ikke blir noe kutt før i mars ‘25, og kanskje til og med seinere enn dette?
Det enkle svaret på dette er at inflasjonen jo ikke har kommet ned til 2%. Norges Bank (som de fleste andre), har et mål om 2% inflasjon – og derfor vil de helst ikke kutte før de er helt sikre på at inflasjonen kommer dit. Inflasjonen har jo gått ned med 1,8% så langt i år, så det ser jo ganske tydelig ut at den går i riktig retning.
Men fra en årsvekst i juni på 2,6%, økte den til 2,8% i juli, gikk ned til 2,6% igjen i august, for å så gå opp igjen til 3% i september. Hadde disse månedene hatt en like jevn nedgang som første delen av året, kan man tenke seg at NB muligens kunne ha kuttet før årsslutt, men når inflasjonen snur opp igjen blir de naturligvis litt mer forsiktig.
Importveid Kronekurs
Det finnes også to andre grunner til at Norges Bank er forsiktig med å kutte for tidlig, og begge har egentlig med den svake kronekursutviklingen å gjøre. Norges Bank måler kronekursutviklingen ved en såkalt importveid kursindeks (I-44).
Dette betyr at de ser på 44 forskjellige land som Norge importerer fra, og veier disse valutakursene ulikt – slik at valutakursen til de landene vi importerer mest fra vil ha mer påvirkning denne indeksen (veier mer) enn de vi ikke importerer mindre ifra.
Kort fortalt er derfor slik at når denne indeksen styrker seg betyr det at norske kroner i sum svekker seg mot de vi importerer mest fra, og mesteparten av varene og tjenestene vi da importerer vil påvirkes av kursen. Og som figuren viser så har 2024 så langt ikke vært et godt år for denne indeksen.
Importert inflasjon
Grunnen til at dette er noe Norges Bank ser på , er det som kalles importert inflasjon. Dette er inflasjon som skjer i Norge på bakgrunn av at utenlandske varer og tjenester vi importerer blir dyrere. Enten via prisøkninger i landet vi importerer varer fra, og/eller at norske kroner svekker seg mot landets valuta slik at de blir dyrere å importere. Norges Bank kan da bruke tall og analyser om retningen på inflasjonen og valutakursene for å kunne dra konklusjoner om hvordan dette vil påvirke inflasjonen i Norge framover. Og når f.eks. denne I-44 indeksen viser at kronen fortsetter å være svak, vil de tenke at de må holde igjen på rentekuttene fordi importert inflasjon vil kunne fortsette å jobbe imot inflasjonsnedgangen framover.
Rentedifferansen
Noe som kan påvirke denne indeksen/valutakursene, er differansen i styringsrenten mot våre handelspartnere. Alt annet likt vil en høyere rente i Norge føre til at NOK vil kunne styrke seg, fordi investorer da kan låne i lavrentevalutaen, plassere pengene i høyrentevalutaen, og slik tjene på rentedifferansen. Nå er det jo slik at denne effekten har i de siste årene blitt mer og mer diskutert blant økonomer, spesielt siden man ser at vi nå har en noe høyere rente enn euroen, men at NOK likevel ikke har styrket seg noe nevneverdig. Dette kan ha mange årsaker, men noe av grunnen kan være at disse valutabevegelsene vanligvis skjer lenge før det faktiske kuttet, da investorer og valutameglere har analysert og brukt rentebaner for å gjøre seg klar for det, og tjene på det, lang tid i forkant. En annen årsak er at rentedifferansen til det respektive landet bør være av noe størrelse, siden det alltid vil være kostnader og risiko knyttet til slik rentearbitrasje, og gevinsten/differansen må da kompensere i stor nok grad. Man må også gå inn med betydelige midler for at dette skal gi gevinst da fortjenesten pr. krone er veldig liten. Dette gjør igjen at investorer ofte vil være veldig sikker på rentebanene før de går inn. Slike er og i tillegg veldig langsiktige investeringer, som og gjør at korte og små endringer ikke vil ha så mye å si.
Uansett så er denne rentedifferansen den eneste muligheten Norges Bank har til å kunne påvirke kursene mot utlandet. De er nok mest opptatt av kursen mot euro og dollar, siden disse både er våre største handelspartnere men og de valutaene som er mest brukt i internasjonal handel. Da disse har styrket seg med hhv. 5,76% og 7,46% mot kronen så langt i år, vektlegger NB nå å få til en så stor positiv rentedifferanse som mulig mot disse. Grunnen til det er at om dette muligens kan hjelpe NOK å styrke seg mot euro og dollar, vil det kunne senke den importerte, og derfor og den innenlandske, inflasjonen.
USA har jo fortsatt en høyere rente enn oss, og noen eksperter mener at NB ikke ønsker å kutte før vi er over, eller i alle fall på samme nivå, som Fed sin styringsrente. For at dette skal skje må NB i så fall vente på at Fed kutter noen ganger til. Dollar er ekstra viktig fordi det kan bli vanskelig å komme helt ned til 2% om om kronen fortsetter å svekke seg, da dollar er den suverent største handelsvalutaen i både varer og tjenester internasjonalt. Det som muligens kan motvirke iallfall noe av effekten med importert inflasjon er at inflasjonen i både eurosonen og USA har vært lavere enn hos oss i de siste målingene, slik at selve prisen på varene og tjenestene i seg selv ikke har like stor påvirkning på importert inflasjon som tidligere.
Lønn og arbeidsledighet
Den andre viktige påvirkningen kronekursen har på Norges Bank sine utsikter framover, er via lønnsdannelsen, og til dels arbeidsledigheten. Fordi når kronekursen er svak mot våre største handelspartnere, vil eksportbedriftene bli mer konkurransedyktige i utlandet.
Siden det i hovedsak er konkurranseutsatt industri sine resultater som legger grunnlag for lønnsoppgjøret her i Norge, (frontfagsmodellen) , betyr dette at de gode resultatene de har hatt vil føre til høyere lønn for de fleste av oss. Og høyere lønn til de fleste av oss betyr vanligvis at etterspørselen etter varer og tjenester vil øke i tiden framover.
Siden det ble reallønnsvekst for veldig mange i 2024, vil nok Norges Bank tenke at man må være forsiktig med å kutte for tidlig, siden den økte lønnen kan føre til økt etterspørsel og økt aktivitet som igjen kan påvirke inflasjonen i tiden framover.
Dette kan også påvirke på en annen måte – fordi så lenge det fortsatt går bra/ok for både folk flest og økonomien som helhet her i Norge, trenger ikke NB å bekymre seg så mye om de andre målene i sitt mandat – nemlig lav arbeidsledighet og økonomisk stabilitet.
Hadde for eksempel arbeidsledigheten vært høyere eller kraftig stigende, kunne det vært slik at Norges Bank ville ha kuttet tidligere for å ikke bremse ned økonomien for mye da dette kan gi økt arbeidsledighet. Spesielt når inflasjonen i det store og det hele nå er på riktig vei, kunne det vært at om man hadde sett en økning i arbeidsledighet hadde NB vurdert å kutte allerede nå i høst. Men siden ledigheten har holdt seg relativt lav kan de slippe å tenke på dette, og heller være helt fokusert på å nå inflasjonsmålet.
Det siste hinderet
En siste bemerkning på hvorfor Norges Bank er litt “treige”, er at det innen økonomiske kretser er viden kjent at jo nærmere inflasjonsmålet man kommer, jo vanskeligere, eller mer tidkrevende, er det å komme det siste stykket til målet, som jo i vårt tilfelle er fra 3% til 2% Dette er i hovedsak fordi alle rester av de faktorene som spilte inn da inflasjonen økte (i dette tilfellet de store handelsforstyrrelsene under Covid) er borte, og økonomien er i stor grad normalisert igjen. Og om økonomien da fortsetter i takten som var før inflasjonsjokket, vil det kunne føre til oppgang igjen.
Siden andre halvpart av 2023 har det blitt spådd en resesjon i verdensøkonomien, men dette kom jo aldri utenom en veldig kortvarig en i et fåtall europeiske land. En bred resesjon hadde slik sett gjort at man raskere kom seg ned til 2% målet, og dermed kunne kuttet rentene før. Når det nå kan se ut som at økonomien delvis er i gang med en oppgangssyklus betyr det at om man da begynner å kutte rentene for tidlig vil det kunne være bensin på bålet fordi det vil forsterke oppgangen, som igjen vil kunne føre til motstand mot å få inflasjonen ned det siste stykket.
En kjent metafor på dette er at inflasjonen er litt som en oljetanker – det tar lang tid å snu den rundt, men selv når den er snudd kan selv små retningsforstyrrelser gjøre at man må bruke mer tid på å korrigere kursen senere.
