Tidligere president Donald Trump har igjen satt sitt preg på den politiske dagsorden med et nytt økonomisk forslag. I en tale på The Economic Club of New York foreslo Trump torsdag å opprette et statlig investeringsfond for USA, delvis finansiert av tollavgifter.
Forslaget speiler lignende fond som allerede eksisterer i land som Norge, Kina og Sør-Korea. Hvis han blir valgt som president igjen, vil han arbeide for at USA etablerer sitt eget fond som skal investere i store nasjonale prosjekter til fordel for det amerikanske folket.
Under talen uttrykte Trump undring over hvorfor USA ikke allerede har et slikt fond, og la vekt på at fondet kunne spille en avgjørende rolle i landets økonomiske fremtid. «Enorme pengesummer» generert fra tollavgifter, sammen med andre «intelligente tiltak,» kunne brukes for å fylle fondet, hevdet han.
Biden-administrasjonen følger etter
Interessant nok er det ikke bare Trump som har vist interesse for et statlig investeringsfond. Ifølge Bloomberg har rådgivere for president Joe Biden også jobbet med et lignende forslag. Dette fondet vil trolig fokusere på føderale investeringer i teknologi, energi og store aktører i forsyningskjeden. Selv om detaljene fortsatt er uklare, har Biden-administrasjonen jobbet med dette forslaget i flere måneder.
For Biden-administrasjonen er et statlig investeringsfond mer enn bare en måte å tjene penger på. Fondet kan bli et verktøy i kampen om teknologisk overlegenhet, særlig i konkurransen mot land som Kina. Ved å investere i sektorer som skipsbygging, kjernefysisk teknologi og kvantekryptografi.Som er områder som krever enorme investeringer, og hvor privat sektor kanskje ikke ser kortsiktig gevinst. Kan fondet bidra til å sikre USAs globale posisjon.
Hva er et statlig investeringsfond?
Et statlig investeringsfond er et fond som er eid og drevet av staten, og det fungerer på mange måter som et privat investeringsfond. Fondet kan investere i en rekke aktiva, som aksjer, eiendom, obligasjoner, oppstartsbedrifter og til og med hedgefond. Hensikten med slike fond er ofte todelt: De skal sikre økonomiske ressurser som kan brukes i krisetider, samtidig som de gir en langsiktig avkastning som kan styrke den nasjonale økonomien.
Fond som dette har spilt en sentral rolle i økonomiene til land som har betydelige overskudd, som Norge, Kuwait og De forente arabiske emirater. Norge, for eksempel, bruker sitt oljefond til å investere i globale markeder, med en portefølje verdsatt til over 1,7 billioner dollar, noe som gjør det til verdens største statlige investeringsfond.
Men det er ikke bare oljerikdommer som kan fylle slike fond. Ifølge Corporate Finance Institute kan statlige investeringsfond hentes fra en rekke kilder, inkludert budsjettoverskudd, handelsoverskudd, naturressurser, valutareserver og overføringsbetalinger fra staten. Dette gir regjeringer fleksibiliteten til å investere på måter som ikke nødvendigvis er avhengige av kortsiktig fortjeneste.
USAs økonomiske utfordringer
En av de største utfordringene med Trumps forslag er imidlertid USAs nåværende økonomiske situasjon. USA har operert med et føderalt underskudd i flere tiår, og landet har ikke hatt et budsjettoverskudd siden 2001, da det amerikanske finansdepartementet registrerte et overskudd på 128 milliarder dollar. Siden den gang har USA opplevd et kontinuerlig underskudd, noe som gjør det vanskeligere å sette av penger til et slikt fond uten betydelige skatteøkninger eller budsjettkutt.
Selv om Trump antydet at tollavgifter kunne være en viktig inntektskilde for fondet, viser historien at dette kan være utfordrende. Under Trumps første administrasjon ble majoriteten av tollavgiftene som ble innkrevd, brukt til å kompensere amerikanske bønder som ble rammet av Kinas gjengjeldelsestiltak under handelskrigen mellom de to landene. Hele 92 % av tollinntektene ble brukt til dette formålet, noe som reduserte fondets potensiale som en levedyktig inntektskilde.
I tillegg har tollavgifter blitt en stadig mindre del av den føderale inntekten. Ifølge Det hvite hus utgjorde tollinntekter bare 2 % av de 4,4 billioner dollar i føderale skatteinntekter i fjor, mens personlig inntektskatt og ikke-lønnsinntektskatt sto for over tre fjerdedeler av den totale skatteinntekten.
Eksisterende fond i USA
Selv om USA som nasjon ikke har et sentralt statlig investeringsfond, finnes det allerede statlige investeringsfond på delstatsnivå. Flere amerikanske stater har etablert slike fond, som Texas, New Mexico og Alaska. Disse fondene er ofte basert på inntekter fra naturressurser, som olje og gass, og brukes til å finansiere viktige offentlige tjenester.
For eksempel har Alaska et statlig investeringsfond som ble opprettet i 1976, og fondet har blitt en hjørnestein i statens økonomi. I fjor mottok hver innbygger i Alaska 1 312 dollar som en del av utbyttet fra fondet. Dette viser at statlige investeringsfond kan være effektive verktøy for økonomisk stabilitet, selv i en føderasjon som USA.
Kan USA virkelig etablere et statlig investeringsfond?
Til tross for de potensielle fordelene er det betydelig skepsis til om USA virkelig kan opprette et statlig investeringsfond i dagens økonomiske klima. Kritikere påpeker at land som har lykkes med slike fond, som Norge og Abu Dhabi, har store budsjettoverskudd og har tjent betydelige summer på å selge olje. USA, på den annen side, har hatt et voksende underskudd og en samlet statsgjeld som overstiger 35 billioner dollar.
Likevel mener noen, som hedgefondmilliardæren John Paulson, at USA kan finne alternative måter å fylle fondet på. Paulson antydet at Trump kunne kompensere for mangelen på budsjettoverskudd ved å øke tollavgifter og redusere statlige utgifter.
Oppsummering
Ideen om et statlig investeringsfond har vunnet terreng i det politiske landskapet i USA, og både Trump og Biden-administrasjonen har vist interesse for konseptet. Fondet kan spille en nøkkelrolle i landets økonomiske fremtid og konkurranseevne, spesielt i teknologi og energi. Likevel står USA overfor betydelige økonomiske utfordringer som gjør det vanskelig å etablere et slikt fond, og om det blir realisert, gjenstår å se.
