Fjorårets globale varmerekord for august ble tangert forrige måned, ifølge EU-forskere. Sommeren i Europa var den varmeste som noen gang er registrert.
Ferske tall
fra EUs klimaovervåkingstjeneste C3S ble offentliggjort natt til fredag. Beregningene viser at gjennomsnittstemperaturen i verden i august var på 16,82 grader.
Dette er nøyaktig det samme som i august i fjor, da det ble satt ny global varmerekord for denne måneden.
Snittemperaturen globalt de tre siste månedene er den høyeste som noen gang er registrert i perioden på året med sommer på den nordlige halvkule. Og i Europa var sommeren den varmeste som noen gang er registrert, ifølge C3S.
– De temperatur-relaterte ekstremene vi har sett denne sommeren, vil bare bli mer intense, med mer ødeleggende konsekvenser for menneskene og planeten, hvis vi ikke raskt tar grep for å redusere utslippene av klimagasser, sier Samantha Burgess, klimaovervåkingstjenestens visedirektør.
Hun mener rekken av varmerekorder øker sannsynligheten for at snittemperaturen i verden i 2024 blir rekordhøy.
I 13 av de siste 15 månedene er det satt ny global varmerekord for den respektive måneden, ifølge EU-forskernes beregninger. I de aller fleste av disse månedene har snittemperaturen ligget mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.
2024 kan dermed bli enda varmere enn 2023 – det varmeste året som så langt er registrert på verdensbasis.
C3S-sjef Carlo Buontempo sier til nyhetsbyrået AP at det nå skal mye til for at ikke fjorårets årsrekord blir slått. Da må det skje en nedkjøling av verdens landområder de neste månedene.
– Det virker ikke sannsynlig på dette stadiet, sier Buontempo.
EU-forskernes globale statistikk strekker seg i utgangspunktet tilbake til 1940. Men høyst sannsynlig må vi mye lenger tilbake for å finne år som var varmere enn de vi opplever nå.
Enkelte forskere mener det siste tiåret trolig har vært det varmeste på 120.000 år.
Hovedårsaken til de mange varmerekordene er den gradvise globale oppvarmingen. I tillegg har det naturlige værfenomenet El Niño gitt temperaturene et ekstra, midlertidig løft i deler av 2023 og 2024.
I Europa var forrige måned den nest varmeste august-måneden som så langt er registrert.
Særlig sør og øst på kontinentet var det ekstremt varmt. Lenger nord og vest – blant annet i deler av Norge – var det tvert imot kjøligere enn vanlig.
I resten av verden var det uvanlig varmt blant annet i Canada, Mexico, Texas, nordøst i Afrika, Iran, Kina, Japan, Australia og i østlige deler av Antarktis.
Overflatetemperaturen i havet, mellom 60. breddegrad på begge halvkuler, var den nest høyeste som noen gang har vært registrert i august, ifølge C3S. Bare i fjor er det blitt målt varmere hav denne måneden.
Klimaovervåkingstjenesten C3S er en del av EUs Copernicus-program, som også blant annet overvåker luftkvalitet og miljøet i havet.
Fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at hver økning i temperaturen gjør både mennesker og natur mer sårbare for klimaendringene.
– Det er derfor viktigere enn noen gang at vi i Norge og alle land i verden kutter utslippene raskt og holder fast på de ambisiøse målene vi har satt oss for å begrense klimaendringene, sier Sandvik i en uttalelse til NTB.
Mens Sør-Norge hadde kaldere vær enn vanlig i august, har situasjonen snudd markant i starten av september.
Torsdag ble den norske varmerekorden for september slått flere ganger i løpet av dagen. Aller varmest var det i Etne i Vestland, der det ble målt hele 30,6 grader.
Den gamle rekorden var fra 2021, da det var 28,6 grader i Drammen.
Også i Sverige ble det denne uken satt ny varmerekord for september. Det skjedde i Helsingborg, der gradestokken steg til 31,1 grader.
