Det kommer ikke noe kutt styringsrenta på denne siden av nyttår, tror DNB Markets. Det første kuttet kommer tidligst til våren, ifølge deres prognoser.
Riktignok ser tilværelsen til de aller fleste av oss ut til å bli raskt romsligere, økonomisk sett, i tida som kommer, ifølge prognosemakerne i DNB Markets. Inflasjonen skal fortsette ned og lønningene videre opp. Summen er raskt økende kjøpekraft med et tilhørende markant oppsving i husholdningenes forbruk.
* Lønnsveksten ventes å ligge på 5,2 prosent i år, 4,6 prosent neste år og 3,8 prosent i 2026.
* Kjerneinflasjonen i den samme perioden kommer til å ligge på 3,4 prosent, 2,9 prosent og 3 prosent.
* Reallønnsveksten – altså det du har å rutte med når prisveksten har gjort sitt – vil dermed ligge oppunder 2 prosent i år og neste år, og på nesten 1 prosent i 2026.
Men har du stort boliglån og venter desperat på at bankene skal gjøre noe med rentenivået, må du trolig stå han av i minst seks måneder mer enn Norges Bank tydelig signaliserte i våres. Det framkommer av DNB Markets’ økonomiske utsikter som ble offentliggjort onsdag morgen.
– Siden økonomien ventes å holde seg godt oppe, mens inflasjonen bare avtar gradvis, forventer vi at Norges Bank vil vente til mars før de senker styringsrenta. Vi forventer en gradvis nedgang i styringsrenta til 3,25 prosent innen 2026, skriver Knut Magnussen og Oddmund Berg i rapporten.
Husholdningenes forbruk utgjør rundt halvparten av innenlandsk etterspørsel og var en sentral bidragsyter i å dempe aktivitetsveksten tidligere i år. Etter et fall i forbruket på 0,7 prosent i første kvartal, venter DNB Markets vekst framover og dermed en nøytral utvikling for 2024 som helhet.
– Vi venter en vekst i det private forbruket på 2,5 prosent i 2025 og 2,2–2,3 prosent i 2026–2027, konkluderer analytikerne.
De framhever dessuten at den avtagende inflasjonen framover blant annet skyldes lavere vekst i prisene på tjenesteyting. En «vesentlig faktor» bak den langsomme veksten er inngripen fra regjeringen, blant annet reduserte barnehagepriser fra august.
DNB Markets tar dessuten ikke spesielt tungt på den tiltakende økningen i arbeidsledighet. En registrert ledighet hos Nav på 2,1 prosent i juli er riktignok høyere enn Norges Bank har lagt til grunn for sin rentebane, men veksten skyldes først og fremst den relativt store ankomsten av ukrainske flyktninger og ikke et svakere utbud av ledige stillinger, påpeker de.
Snarere tvert imot er antallet ledige stillinger fortsatt på et høyt, noe som reflekterer en ganske sterk etterspørsel etter arbeidskraft.
– Uten ukrainske innvandrere ville arbeidsledigheten ha vært 1,8–1,9 prosent, noe som er mer i tråd med vårt syn på et sterkt arbeidsmarked. For det andre er våre prognoser basert på en fortsatt tilstrømming av ukrainske arbeidssøkere, skriver Magnussen og Berg.
De venter en ytterligere økning i arbeidsledigheten til 2,4 prosent innen 2027 – til tross for økt i økonomisk aktivitet og sysselsetting.
– Samlet sett har vi gjort begrensede endringer i våre prognoser siden april, og venter fortsatt at Fastlands-BNP vil øke med 0,8 prosent i 2024. For 2025 venter vi en vekst på 1,6 prosent og for 2026–2027 på 1,7–1,8 prosent, noe som ligger tett på vekstpotensialet i den norske fastlandsøkonomien, skriver økonomene.
(©NTB)
