Stemningen i NHO-bedriftene er dårligere nå enn den var i juni og juli. Særlig bygge- og bilbransjen ser pessimistisk på høsten.
– Dyrtid og høye renter har særlig rammet husholdningenes boligetterspørsel og andre lånefinansierte kjøp, som biler. I de samme to næringene er også fremtidstroen på minussiden, men her har de følge av flere andre, blant andre service og handel, elektro, reiseliv, mat og drikke, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO i en pressemelding.
I NHOs ferskeste medlemsundersøkelse, som ble gjennomført fra 30. juli til 7. august blant 1848 bedrifter, er det byggenæringen og bilbransjen som beskriver den nåværende situasjonen dårligst. Begge ligger også på minussiden når det kommer til utsikter de neste seks månedene.
En femdel av alle bedriftene i undersøkelsen sier at den nåværende situasjonen er god, men nesten like mange sier at den er dårlig. Samtidig ble fremtidsutsiktene svekket fra juli til august. Kun 14 prosent av bedriftene venter bedring de neste seks månedene, mens hele 22 prosent forventer forverring.
Sjeføkonom Dørum mener det er nærliggende å spekulere i at den siste tids børsuro og kronesvekkelse, med tilhørende bekymring for senere rentekutt kan ha påvirket resultatene
– Svakere krone øker innkjøpsprisene og truer marginene. Økte renter gjør det samme. Og selv om utadrettede bedrifter kan tjene på en svakere krone, er det store gross av norske bedrifter små og mellomstore, og rettet mot hjemmemarkedet, med inntekter i kroner, og deler av utgiftene direkte eller indirekte i valuta, sier han.
I undersøkelsen svarer hver tiende NHO-bedrift både at de venter en forverring av markedet og at de enten skal øke eller opprettholde sysselsettingen.
Samtidig svarer hver sjuende bedrift at de ikke har nok jobb til alle i bedriften. Rundt halvparten av disse sier at de likevel ikke har planer om å permittere ansatte.
– At bedriftene samlet sett øker arbeidskraftinnsatsen mer enn det er produksjonsmessig grunnlag for kan skyldes sammensetningseffekter, men kan også skyldes at de hamstrer, det vil si at de holder på arbeidskraften selv om tidene er dårlige, forklarer sjeføkonomen.
Lavere produktivitet og høy lønnsvekst fører til kostnadsvekst. I undersøkelsen kommer det fram at 27 prosent av bedriftene øker prisene mer enn den generelle prisveksten. 83 prosent oppgir økte lønnskostnader som grunnen for dette, en høyere andel enn på samme tid i fjor.
Dørum mener det stramme arbeidsmarkedet og den høye lønnskostnadsveksten vitner om at det underliggende inflasjonstrykket er høyt.
– Kronefallet har heller ikke gjort dette lettere. Norsk økonomi trenger ikke lavere renter, i hvert fall ikke ennå. Og det budskapet vil formodentlig sentralbanksjefen gjenta kommende torsdag i Arendal, sier han.
(©NTB)
