Børsuro og en videre svekkelse av kronen kan tvinge Norges Bank til å sette opp renten, eller i det minste vente lenge med rentekuttene, ifølge flere økonomer.
Svake tall for sysselsetting i USA før helgen utløste et kraftig børsfall fredag, som fortsatte videre mandag. Oslo Børs endte ned 3,4 prosent, samme dag som Nikkei-indeksen i Tokyo gjorde sin dårligste dag siden 1987.
Samtidig som det er dramatikk på børsene, er det dramatikk i valutamarkedet. Euroen koster igjen mer enn 12 kroner, det høyeste siden koronapandemien i mars 2020, og kronen har også svekket seg mot amerikanske dollar.
Det gir hodepine for Norges Bank når de skal sette styringsrenten, sier sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, til E24.
– Selv om andre faktorer peker mot kutt i september, så kommer i hvert fall rentebanen til Norges Bank ikke til å gå ned. Med så svak krone blir det ikke noe rentekutt i Norge på lang, lang tid, sier Olsen.
Han utelukker heller ikke at renten potensielt må opp på et tidspunkt, selv om han sier det ikke er noe som tyder på det per nå.
– Det ser ikke ut til at den skal opp, men det kan ikke utelukkes dersom kronen svekker seg mer. Hva vet jeg? Med høy inflasjon og lønnsvekst kan Norges Bank bli nødt til å øke renten. Hvis det er det som må til for å bevare tilliten til kronen, sier Olsen.
Neste rentemøte for Norges Bank er 15. august. Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener produktivitetsvekst og behov for strukturelle reformer bør være hovedtema.
– Når kapital flykter ut av landet og ikke stimuleres til produktive investeringer i Norge, og når tilliten til norsk politikk er svekket, blir kronen ekstra sårbar i tider med finansuro, slik vi så i mars 2020. Fortsetter børsuroen kan kronen svekkes mye, og Norges Bank må på banen raskere og vi utelukker ikke at de vil heve renten, sier Holvik i en pressemelding.
Sjeføkonomen påpeker at lave renter og høye skatter over tid fører til høy gjeld, lav sparing og feilinvestering, og at dette over tid svekker produktivitetsveksten.
– Å flytte mer av økonomien til offentlig sektor, eller at det offentlige griper stadig mer inn i privat sektor med reguleringer, skatter, subsidier og overføringer mellom grupper, bidrar til å svekke produktiviteten, sier Holvik.
I slutten av juni sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det ikke ligger an til å bli rentekutt i år, og forespeilet at styringsrenta ville bli liggende på 4,5 prosent ut året. Samtidig åpnet hun for at det kunne bli et behov for å sette renta opp, blant annet hvis kronen svekker seg.
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, tror de globale børsfallene vitner om en overreaksjon, men sier at dersom det går mot amerikansk resesjon, kommer det norske boligmarkedet garantert til bli rammet.
– Det kan bety at Norges Bank kutter styringsrenten tidligere enn opprinnelig planlagt, og vi vet at renten er en viktig driver for boligprisene, sier hun til Dagens Næringsliv
og legger til:
– På den andre siden kan resesjonsfrykt bidra til å holde den norske kronen svak, noe som ikke gir de samme argumentene for rentekutt i Norge. Kanskje snarere tvert imot, sier Haugland.
(©NTB)
