Folk som har utviklet allergi mot rødt kjøtt, kan fortsatt spise modifisert grisekjøtt som er preparert for transplantasjoner, viser forskning.
Personer som har blitt bitt av en flåttype som går under navnet den ensomme stjerneflåtten, kan utvikle allergi mot kjøtt. Denne flåtten finnes hovedsakelig på østkysten av USA og Mexico. Men også den norske skogflåtten kan utløse kjøttallergi.
I USA kan så mange som 450.000 amerikanere ha utviklet kjøttallergi. Mange av dem etter flåttbitt, ifølge en rapport
fra det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention.
Det gjør i så fall kjøttallergi til den 10. mest utbredte matallergien i USA. Helsepersonell kjenner ikke til dødsfall, men allergirammede beskriver sykdommen som «forvirrende og skremmende».
– Kjøttallergi finnes i Norge, men kun sør for Saltfjellet. Den finnes på grunn av flåttbitt. Vi vet ikke så mye om forekomsten. Noen små undersøkelser viser at 20 prosent av oss har dette i blodet. Det betyr ikke at så mange har allergi, det er bare 0,4 prosent som har det, sier leder Martin Sørensen for Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til NTB.
Ifølge Sørensen er det på Sør- og Østlandet og Vestlandet opp til Trøndelag du kan risikere å bli bitt av skogflått og utvikle kjøttallergi.
For halvannet år siden behandlet han sin første pasient ved Universitetssykehuset i Tromsø. Mannen var en jeger fra Brønnøysund-området.
Allergien kalles alfa-gal-syndromet etter et søtstoff som er i kroppen hos nesten alle pattedyr, men ikke mennesker og aper. Søtstoffet er også i spyttet fra den ensomme stjerneflåtten.
Når flåtten biter, trigger det en sterk immunrespons som kan gi en alvorlig immunreaksjon.
Flere timer etter inntak av kjøtt kan de med allergien få alvorlige reaksjoner. Allergikerne reagerer på svin, oksekjøtt, eller andre typer rødt kjøtt. Det samme gjelder produkter som melk eller gelatin.
– Alle spiser alfa-gal til daglig når man spiser kjøtt fra pattedyr. Men når man får det inn den rette veien via mage-tarm kanalen, utvikler man ikke allergi. Du utvikler ikke alfa-gal-allergi ved å spise kjøtt. Du må ha blitt bitt av en flått. Da blir immunforsvaret introdusert for dette gjennom omveier, gjennom immunforsvaret i huden, sier Sørensen.
Han sier den allergiske reaksjonen på alfa-gal skiller seg fra andre allergier. Har du en peanøttallergi eller andre nøtteallergier, kommer reaksjonen i løpet av minutter.
– Men med kjøttallergien tar det to til seks timer. Ofte har man spist middag og lagt seg før man våkner med en sterk allergisk reaksjon.
For amerikanske kjøtthungrige kjøttallergikere finnes det imidlertid en strime av håp. Ifølge nyhetsbyrået AP kan kjøttallergikerne fortsatt spise svinekjøtt av et overraskende opphav: Genmodifiserte griser som skal brukes i forskning på organtransplantasjoner.
Men det er ingen vits i å lete etter dette eksklusive kjøttet i matvarebutikken. Selskapet som aler opp disse grisene, deler ut den lille forsyningen gratis til allergipasienter.
– Vi får hundrevis av bestillinger, sier David Ayares mens han åpner fryseren som er full av svinekjøtt, skinke, ribbe og koteletter. Han er sjef for Revivicor Inc som driver forskning på organtransplantasjoner.
Det første genet Revivicor deaktiverte i sine genmodifiserte griser, var genet som produserer alfa-gal. Transplantasjoner mellom mennesker og dyr er på forsøksstadiet. Griseorganer som inneholder alfa-gal, blir avvist av menneskekroppen.
– Dette er en forskningsgris som er godkjent som mat av myndighetene. La oss gi kjøtt til pasientene. Omtrent slik tenkte vi da vi for noen år siden bestemte oss for å dele ut kjøtt, sier Ayares til AP.
Med jevne mellomrom slaktes og parteres genmodifiserte griser fra Revivicors GalSafe. Selskapet sender så frossent svinekjøtt til pasienter som har søkt om å få kjøtt.
En oppslagstavle på hovedkontoret til selskapet er full av takksigelser fra pasienter som beskriver gleden av å kunne spise bacon igjen.
Martin Sørensen tviler imidlertid på at norske kjøttallergikere vil nyte godt av kjøtt som er fritt for alfa-gal.
– Jeg vet ikke hvor lurt det er å genmanipulere og lage alfa-gal-frie dyr. Jeg tror heller ikke markedet er så veldig stort, sier han til NTB.
Men den ivrige jegeren fra Brønnøysund fant sin vei ut av kjøttallergien. Han nektet å slutte å jakte i skogene der flåtten påførte ham alvorlig allergi.
– Han var jeger og elsket kjøtt og jakt. Han nektet å innse dette. Det finnes ingen behandling utover å holde seg borte fra rødt kjøtt. Etter noen måneder begynte han å prøve seg fram med litt kjøtt og økte mengden forsiktig. Da han kom på sykehuset til kontroll etter et år, spiste han så mye kjøtt han ville. Det kan se ut som om denne allergien avtar, kanskje jo lengre det går siden man fikk flåttbitt, sier Sørensen.
(©NTB)
