Nå er det formelt og offisielt: Nederlands avtroppende statsminister Mark Rutte tar over som generalsekretær i Nato.
Den 57 år gamle nederlenderen tar over for Jens Stoltenberg, som trer av 1. oktober etter å ha sittet ti år i sjefsstolen i Nato.
Rutte har i månedsvis vært toppfavoritt til jobben. Men prosessen trakk ut både fordi Ungarn var påholden med sitt ja, og fordi Ruttes eneste motkandidat, Romanias president Klaus Iohannis, drøyde med å trekke sitt kandidatur.
Det har hersket en viss frykt for at saken ikke ville være avklart innen Nato-toppmøtet i juli. Men nå kan alliansen altså puste lettet ut.
Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.
Det sies også om ham at han er en god lagspiller, og at han, i likhet med Stoltenberg, har en god tone og en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president.
Men det er ingen enkel oppgave Rutte nå skal gi seg i kast med.
For det første må han altså forberede seg på et mulig gjenvalg av Trump, som både kan kutte støtten til Ukraina og samtidig er åpent kritisk til Nato.
Han må også forvente å få nye bønner om våpenstøtte fra Ukraina, som allerede har begynt å forberede seg på en ny vinter med russisk aggresjon.
Stoltenberg har i månedsvis hamret inn budskapet om at det kommer for lite våpen for sent til Ukraina fra Nato-allierte. Om Rutte vil få større gehør, gjenstår å se.
I tillegg blir det nå Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar. Om lag 23 av 32 land har nådd målet.
Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.
