Det er høyest andel lavtlønte i næringene servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel, viser en ny rapport.
På oppdrag fra regjeringen har Lavlønnsutvalget kartlagt omfang og utvikling av lavlønn blant personer i jobb i Norge. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mottok rapporten fra utvalgsleder Linda Nøstbakken mandag formiddag.
Som definisjon på lavtlønte, har utvalget valgt å se på dem som tjener under to tredeler av medianlønn.
Om lag 6 prosent av årsverkene i Norge faller da inn under begrepet «lavlønn». Videre viser tallene at det i hovedsak er de som står utenfor det organiserte arbeidslivet, som får lavere lønn.
Lavlønn er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, hos de med kort utdanning, blant innvandrere, kvinner og uorganiserte.
Det er størst forekomst av lavlønn i deltidsstillinger, midlertidige stillinger, i små bedrifter med lav lønnsevne og i små virksomheter.
Utvalget understreker at andelen lavtlønte i Norge generelt er ganske lav. Lavtlønte stiger også ganske raskt på lønnsstigen.
Det er omtrent halvparten av norsk arbeidsliv som er organisert, med flest organiserte i offentlig sektor, og langt færre innen næringer som overnatting og servering.
– Det er næringene servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel hvor det er en høyere andel lavtlønte. Lavtlønte er omtrent fraværende i staten, og det er veldig få i kommunene, sier fagsjef Rolf Edvard Stangeland, som var Unios representant i utvalget.
– For å motvirke lavlønn er det derfor viktig å øke organiseringen særlig i næringene med flest lavtlønte, sier Stangeland.
Omfanget av lavlønn økte fra 1997 til 2015, men har vært stabilt etter det. Utvalgte påpeker at selv om man starter med lavlønn, så avanserer man fort oppover i lønn.
(©NTB)
