EU-landene skal mandag formelt vedta loven om nullutslipp i industrien. Den kan få store ringvirkninger i Norge.
Net Zero Industry Act (NZIA) heter forordningen som skal skyte fart i det grønne skiftet i Europa.
Den blir etter alle solemerker vedtatt i EUs ministerråd mandag.
Hensikten er å sikre større konkurransekraft og at mer industri- og teknologiutvikling skjer på hjemmebane. Europas grønne bedrifter skal ikke lenger fristes til å forlate EU.
NZIA er også EUs svar på USAs grønne subsidie- og skattepakke Inflation Reduction Act (IRA) og Kinas subsidier av blant annet solceller og elbiler.
NZIA er merket EØS-relevant. Norges ferske næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var forrige uke i Brussel for å diskutere loven med EU-kommisjonen.
Regjeringen er nå i ferd med å avklare EØS-relevansen.
– Vi prioriterer dette arbeidet høyt og håper å ferdigstille denne vurderingen innen kort tid, sier Myrseth til NTB.
Hennes forgjenger Jan Christian Vestre (Ap) har tidligere vært soleklar på at NZIA må innlemmes i Norge.
– Norge har inngått et grønt industripartnerskap med EU, og det er viktig at man følger det samme regelverket, sa Vestre til NTB han besøkte Brussel i mars.
Ambisjonene i NZIA er klare: Minst 40 prosent av innsatsvarer og nøkkelteknologier som trengs til produksjon av blant annet vindturbiner, batterier, hydrogen, varmepumper, solcellepaneler og strømnett, skal komme fra EU-land.
I dag blir opptil 90 prosent av råvarene som trengs, importert fra Kina.
For å få det til vil EU korte ned og forenkle saksbehandlingen for nye industriprosjekter. I tillegg stilles en egen pengesekk til rådighet for leverandørindustrien.
Flere av nøkkelområdene, som havvind, batteriproduksjon og hydrogen, er norske satsingsområder.
Norge har hele veien protestert kraftig mot at saksbehandlingstiden er satt til bare 9–12 måneder for såkalte strategiske prosjekter og 12–18 måneder for resten. Men har bare delvis blitt hørt.
Også det andre beinet NZIA står på, nemlig karbonfangst- og lagring (CCS), er høyst relevant for Norge, som ligger i tet på teknologiutviklingen.
NZIA innfører imidlertid et helt nytt prinsipp: Loven pålegger EUs olje- og gasselskaper å bygge opp kapasitet til å lagre minst 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030.
Målet er å få i gang verdikjeden innen CCS. For så lenge det ikke finnes nok steder å lagre karbonet, er industrien tilbakeholden med å bygge opp kostbare fangstanlegg.
Det er litt som høna og egget, sier kilder NTB har snakket med. Flere er også fornøyde med at petroleumsindustrien nå må yte sin skjerv i det grønne skiftet.
Hvis loven blir innlemmet i EØS-avtalen, betyr det at norske olje- og gasselskaper må bygge opp CO2-lagre på norsk sokkel.
Dette er blant andre Equinor allerede i gang med. Det store spørsmålet er imidlertid hvor mye
av ansvaret som blir pålagt norske selskaper.
I NZIA heter det nemlig at dersom Norge innlemmer loven, vil også målet om 50 millioner tonn CO2 bli «justert deretter».
Hva det betyr, er foreløpig helt uklart.
– Det vil bli diskutert på et senere stadium, er alt en talsperson for EU-kommisjonen vil si til NTB.
Men etter det NTB kjenner til, vil ansvaret for å bygge opp CO2-lagre beregnes ut fra en nøkkel der selskapenes andel av olje- og gassproduksjonen i Europa de siste tre årene vil ligge til grunn.
Med andre ord, hvis andelen er 10 prosent, får oljeselskapene ansvar for å bygge opp 10 prosent av lagringskapasiteten.
Ettersom Norge er desidert størst på olje og gass i Europa, kan brorparten av forpliktelsene dermed falle på norske selskaper.
Offshore Norge har tidligere presset på for at Norge skal si ja til NZIA. CO2-lagring er blitt ansett som det nye «svarte gullet» på sokkelen.
Men nå er de ikke lenger like positive.
– Slik loven er utformet nå, er det ikke mulig å vite hva EU-reguleringen vil bety for aktørene på norsk sokkel, påpeker fagsjef Ann-Cathrin Vaage i Offshore Norge overfor NTB.
– Det sies ingen ting om på hvilken måte dette målet skal justeres. Det sies heller ingen ting om hvordan CO2-lagre på norsk sokkel skal kunne brukes til å oppfylle målet, sier hun.
Fornybar Norge står på sin side fast på at NZIA må inn i EØS-avtalen.
De påpeker at loven også vil få stor betydning for Norges satsing på havvind.
– Dersom rettsakten ikke innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge kunne bli regnet som tredjeland og ikke regnes som å bidra til de europeiske målene. Dette vil svekke insentivene til å investere i Norge, heter det i et notat NTB har fått tilgang til.
– Hittil har oppmerksomheten særlig vært knyttet til CCS, men loven er like relevant for andre grønne teknologier, skriver Fornybar Norge.
(©NTB)
