First Tuesday som er Vestlandets største nettverk for innovasjon- og teknologimiljøet inviterte meg til å holde pitch om mitt prosjekt «teknologi for demokrati». Dette sa jeg selvfølgelig rungende «JA!» til.
Når tirsdag kommer våkner jeg selvfølgelig med dundrende hodepine. Helt typisk på dager der man skal noe viktig og kanskje er litt nervøs. Mens jeg ligger der i sengen med mysende øyner og ser i bjelkene i taket kommer jeg på alle jobbene jeg har hatt før. Jeg tenker på alle årene i helsevesenet der jeg løp skoene av meg, alle dagene i kassen på Kiwi med sure kunder som snakket i telefonen og ikke enset meg. Jeg kommer på den gangen mamma, mine søsken og jeg skulle starte bruktvare handel og ble stoppet av brukthandelloven, et byråkratisk mareritt som drepte hele initiativet. Jeg snudde meg på siden og kjente blodet dunke i øynene mine.
Så kom jeg på forpliktelsen min, til meg selv og alle andre. Forpliktelsen om å være
inspirasjon, om å arbeide for full potensiale i mennesker og systemer. Forpliktelsen min om å skape mer frihet i verden. Så hoppet jeg ut av sengen!
Noen timer senere stod jeg foran 250 mennesker i Marinehallen i Bergen og ropte «Det er så kult å være her!». For det var det virkelig. På tross av hodepine. Jeg er så heldig som får
muligheten. Jeg er så stolt av Vestlandet og av menneskene som drar dette i gang. Jeg er så takknemlig for å bli inkludert og heiet frem med dette fremtidsprosjektet. Jeg vet at det er så viktig at jeg gjør dette. For jeg vet hvordan det er å leve et vanlig liv i dag. Jeg vet hvordan det er å ikke bli hørt.

Teknologi for demokrati er en innovasjon i politikken. Jeg utvikler en plattform for
inkludering, beslutning og styring som vil revolusjonere politikken. En plattform der vi kan velge våre ledere, slik at vi igjen kan få visjonære etiske ledere. En plattform der alle få direkte innflytelse. Magien ligger i softwaren og i forretningsmodellen.
Jeg ser nå etter kapital til neste fase av prosjektet og hvem vet, kanskje pitchen på Marinehallen sådde frøet som driver prosjektet inn i den fasen. Uansett, så var dette helt rått og jeg gleder meg til neste arrangement 7.juni hos StormGeo med lunsj, prat og hopp i havet!
Man må si ja til livet, hver dag. Man må huske hvorfor man har de prosjektene man har. Man må være i kontakt med det man bryr seg om og de man bryr seg om. For et eventyr av et liv, tross søvnvansker og hodepine. Sier du ja til livet?.
