Bøndene krever til sammen 3,9 milliarder kroner – 82.900 kroner per årsverk – i årets jordbruksoppgjør. Småbrukarlagslederen mener kravet er nøkternt.
Kravet ble overlevert statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland i Landbruks- og matdepartementet fredag.
Av inntektsveksten per årsverk vil 57.300 kroner være det bøndene vil oppleve av tetting av inntektsgap mot andre grupper i samfunnet.
Norges Bonde- og Småbrukarlag sier de har vektlagt struktur i årets krav.
Småbrukarlagsleder Tor Jacob Solberg omtaler kravet som «nøkternt», basert på antatt kostnadsvekst og de rammene som den nylig stortingsbehandlede landbruksmeldingen gir.
Kravet er utarbeidet med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike produksjonene, skriver Småbrukarlaget i en pressemelding.
Rammen på 3,930 mrd. kroner fordeler seg på 2,738 milliarder kroner i budsjettoverføringer og 998 millioner kroner i målprisøkninger – altså økte priser som folk må betale i for varene i butikken.
Det er på bakteppet av betydelig uro rundt beregning av bøndenes inntekt at jordbruksoppgjøret går i gang. Bondelagets leder Bjørn Gimming understreker at det ikke blir økt selvforsyning uten økt inntekt til bonden.
– Vi har fått en tydelig marsjordre fra Stortinget, sa Gimming da han presenterte kravet.
– Vi bønder tar gjerne oppdraget med å levere mer mat, men det må være lønnsomt! la han til.
Staten legger fram sitt tilbud til bøndene 6. mai. Deretter ser partene om det er grunnlag for å gå videre med forhandlinger. De har frist til 16. mai med å bli enige.
(©NTB)