EUs nye regler for skogvern vil endre salget av kaffe, kakao og en rekke andre varer på verdensbasis. Småbøndene kan både bli vinnere og tapere.
Den nye EU-forordningen om avskoging (EUDR) vil forby salg av en rekke produkter fra 30. desember 2024, dersom bedrifter ikke kan bevise at produksjonen ikke er knyttet til avskoging.
De nye reglene trer i kraft blant annet for å redusere risikoen for ulovlig hogst, og gjelder kaffe, kakao, soya, palmeolje, tre, gummi og storfe. For å selge disse produktene i Europa, må store selskaper legge fram bevis på at varene kommer fra land der skog ikke har blitt hogd siden 2020. Mindre selskaper har frist til juli 2025 for å legge fram bevis på det samme.
Avskoging er den nest største kilden til karbonutslipp etter fossilt brensel. En rapport fra Verdens villmarksfond (WWF) fra 2021 viste at Europa havnet på andreplass bak Kina når det gjaldt avskoging forårsaket av import i 2017.
– Hvis de nye reglene blir godt implementert, vil de kunne redusere avskoging – spesielt hvis de strengere standardene for sporing av hvor produktene kommer fra, blir den nye normalen, mener direktør Helen Bellfield i Global Canopy, en nonprofit organisasjon som retter seg mot markedskrefter som ødelegger naturen.
Systemet vil ikke være feilfritt. Bedrifter kan for eksempel selge produkter som ikke oppfyller de nye kravene, andre steder enn til EU. Og tusenvis av småbønder som ikke er i stand til å etterleve de nye kravene, kan bli utestengt.
– Mye avhenger av hvordan land og selskaper reagerer på de nye lovene, mener Bellfield.
Myndighetene i de forskjellige landene bør for eksempel hjelpe småbønder ved å bygge nasjonale systemer for å sikre at deres eksport er sporbar. Ellers blir vinnerne bare de store gårdene, som har råd og kapasitet til å legge fram nødvendig dokumentasjon.
Den vietnamesiske bonden Le Van Tam er godt kjent med hvordan regelendringer i global handel kan bestemme formuen til små kaffebønder som ham.
I årevis var han opptatt av å produsere kvantitet – ikke kvalitet. Tam brukte derfor store mengder gjødsel og plantevernmidler for å øke utbyttet, og de globale prisene avgjorde hvor godt han tjente på produksjonen.
På 1990-tallet var Tam derfor blant tusenvis av vietnamesiske bønder som plantet mer enn en million hektar kaffe, for det meste robusta, for å dra fordel av høye globale priser. I 2000 var Vietnam blitt den nest største produsenten av kaffe.
I 2019 valgte imidlertid Tam å slå seg sammen med Le Dinh Tu fra Aeroco Coffee, som eksporterte økologisk kaffe til Europa og USA. Han tok da i bruk langt mer bærekraftige metoder.
Kaffetrærne hans vokser nå side om side med tamarindtrær som tilfører jorda nitrogen som også gir næring til sortpepper vinstokker. Gress hjelper til med å holde jorda fuktig, og blandingen av planter motvirker utbrudd av skadedyr. Pepperproduksjonen øker også Tams inntekt.
– Kaffeproduksjonen har ikke økt, men produktets verdi har det, sier Tam.
Vietnamesiske myndigheter håper at bønder som Tam nå vil dra nytte av EUs nye regler.
Bestillinger på etiopisk dyrket kaffe har derimot allerede falt. Også Peru mangler kapasiteten til å gi all den informasjonen som trengs for kaffe og kakao.
– Det vil utvilsomt bli vinnere og tapere, understreker Helen Bellfield.
Vietnam har ikke råd til å tape – Europa er det største markedet for kaffe, og utgjør 40 prosent av kaffeeksporten. Seks uker etter at EUDR ble godkjent, begynte derfor Vietnams landbruksdepartement å jobbe med å forberede de kaffedyrkende provinsene på skiftet. Myndighetene har allerede rullet ut en nasjonal plan som inkluderer en database over hvor avlinger dyrkes og mekanismer for å gjøre denne informasjonen sporbar.
Den sørøstasiatiske nasjonen har lenge fremmet mer bærekraftige jordbruksmetoder, og ser på lover som EUDR som «uunngåelige endringer», ifølge landbruksdepartementet.
– EUDR kan bidra til å fremskynde en omstilling av jordbruksmetodene, ifølge landbruksminister Le Minh Hoang.
Å sikre at Vietnams omtrent en halv million småbønder, som produserer omtrent 85 prosent av kaffen, er i stand til å samle inn og levere data som viser at gårdene deres ikke forårsaket avskoging, blir likevel utvilsomt en utfordring.
Brasil, verdens største kaffeprodusent, er bedre stilt i utgangspunktet, forteller Bellfield.
Årsaken er at kaffen der vokser på plantasjer langt unna skoger, og de har en relativt godt organisert forsyningskjede. Brasil har dessuten færre småbønder, og omtrent en tredel av kaffedyrkingsarealet har allerede en form for bærekraftssertifisering.
EUDR er klar over bekymringene for mindre godt forberedte leverandører og har gitt dem mer tid til omstillingen. EU vil ta hensyn til behovene til småbønder og urbefolkningssamfunn. EU har også varslet en gjennomgang i 2028, der man vil se på konsekvensene for småbøndene.
I Peru, som sliter med svake institusjoner, vil det for eksempel bli vanskelig å samle informasjon om hundretusenvis av småbønder.
I Etiopia, der kaffe utgjør omtrent en tredel av de totale eksportinntektene, har myndighetene vært trege med å respondere på EUDR. Den nasjonale planen myndighetene rullet ut i februar 2024 løser ikke det grunnleggende spørsmålet om hvordan man samler nødvendige data fra millioner av småbønder og viderebringe informasjonen til kjøpere, understreker Gizat Worku, leder av Ethiopian Coffee Exporters Association.
– Det krever mye ressurser. Det er nok mange som vurderer å bytte marked til Midtøsten eller Kina, men også det er vanskelig, sier han
– Disse forskriftene kommer til å ha en enorm innvirkning i Etiopia, mener Gizat.
(©NTB)
