Nok en gang rangeres Norge som det minst lykkelige landet i Norden på FNs lykkekåring. Finland topper listen for sjuende år på rad.
Danmark, Island og Sverige følger på de tre plassene bak Finland. Norge blir slått også av Israel, der undersøkelsen ble gjennomført etter Hamas-angrepet og gisseltakingen i oktober i fjor.
World Happiness Report
er en rapport utarbeidet sammen med FN og omtales gjerne som FNs årlige lykkerapport. Den måler hvordan folk i de ulike landene opplever lykke og livskvalitet. Nytt denne gang er at rapporten nå også vurderer livskvalitet i ulike faser. Rapporten avdekker store forskjeller mellom generasjonene. Spesielt de unge har fått mindre tro på fremtiden
Omtrent 1000 personer fra hvert land deltar i undersøkelsen hvert år og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten. Subjektive vurderinger av livskvaliteten er ifølge Folkehelseinstituttet
viktige, blant annet fordi de påvirker helse, levevaner og fremtidsvalg.
– Norden er et lykkens eldresenter. Alle de fem nordiske landene ligger øverst blant de som er over 60 år, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet (FHI), som i flere år har forsket på lykke, til NRK.
Norge ville gått ut av kåringen som verdens tredje lykkeligste land hvis det bare var personer over 60 år som deltok i undersøkelsen.
Tar man hensyn bare til aldersgruppen under 30 år, ville Norge ha blitt nummer 20.
– Denne aldersgruppen har negative forventninger til fremtiden. Det er mange faktorer som spiller inn her. De er blant annet bekymret for arbeid, økonomi og bolig, sier Nes.
Man må tilbake til 2017 for å finne Norge som verdens lykkeligste valg. Den gang var Erna Solberg (H) statsminister. Hun sa da til NTB at det var fint å lede verdens lykkeligste land, men minnet om at ikke alle i Norge har det like bra.
– Det er vanskelig å måle lykke, sa Solberg, og uttalte selv at det å lære seg å være tilfreds i livet er en viktig nøkkel.
– Dette viser at vi har et godt utgangspunkt, men det er fortsatt veldig mange mennesker i samfunnet vårt som sliter, og vi må bli bedre for å møte dem, sa hun til NTB.
Årets rapport tegner et bilde av at yngre generasjoner er lykkeligere enn eldre generasjoner i de fleste av verdens land, men altså ikke i Norge. Og slett ikke i USA.
Det har vært en generell lykkeopptur i Sentral- og Øst-Europa for alle aldersgrupper. Enkelte land, som Serbia og Bulgaria, har hatt en særlig positiv utvikling det siste tiåret og klatret over 60 plasser på listen. USA og Tyskland har falt på årets rangering og er ikke lenger blant topp 20-landene.
I fjor havnet landet på 15. plass. Nå ligger USA på 23. plass. Nedgangen henger sammen med at amerikanere under 30 år ikke lenger føler de har det like bra som før.
Hvis det kun var amerikanere over 60 år som hadde svart, ville USA ha havnet på 10. plass. Hvis det bare var folk under 30 år som deltok i USA, ville landet ha havnet nede på 62. plass.
Funnene står i kontrast til tidligere års forskning der man har avdekket at folk er lykkeligst i barndommen og begynnelsen av tenårene, før lykkefølelsen faller til det laveste nivået halvveis gjennom livet, og så stiger igjen rundt pensjonsalderen.
– Ungdom, spesielt i Nord-Amerika, opplever i dag en midtlivskrise, sier Jan-Emmanuel De Neve, en økonomiprofessor ved Oxford-universitetet og som er blant forfatterne av rapporten, til nyhetsbyrået Reuters.
Rapporten viser at millenials (folk født på 80- og 90-tallet) og de enda yngre aldersgruppene i USA melder om ensomhet i betydelig større grad enn eldre landsmenn.
En rekke faktorer bidrar trolig til å redusere de yngre aldersgruppenes lykkefølelse, påpeker De Neve. Han trekker fram økt polarisering i sosiale saker, negative sider ved sosiale medier, og økonomiske ulikheter som gjør det vanskeligere for yngre å ha råd til egen bolig enn før.
I verdens lykkeligste land, som altså grenser til Norge, er det nærheten til natur, samt en sunn balanse mellom arbeidsliv og fritid, som trekkes fram som de viktigste årsakene til at finnene er så fornøyde. Det forteller lykkeforsker Jennifer De Paola ved Universitetet i Helsingfors til nyhetsbyrået AFP.
I tillegg har finnene det hun kaller «en mer oppnåelig forståelse av hva et vellykket liv går ut på», sammenlignet med for eksempel USA der velstand ofte betyr det samme som økonomisk vellykkethet, sier hun.
Det finske velferdssamfunnet, finnenes tillit til myndighetene, lite korrupsjon og gratis helsetjenester og utdanning er også viktige årsaker, ifølge Paola.
– Det finske samfunnet er gjennomsyret av en følelse av tillit, frihet og stor grad av autonomi, sier De Paola.
(©NTB)
