To år etter pandemien går utviklingen i verden endelig i riktig retning igjen, men skillet mellom fattig og rik øker, advarer FNs utviklingsfond (UNDP).
UNDPs årlige Human Development Index (HDI) falt både i 2021 og 2022, delvis som følge av koronapandemien.
Nå foreligger 2023-indeksen, og den viser at verden nå samlet sett er tilbake på samme nivå som før pandemien.
HDI måler en rekke faktorer, blant dem forventet levealder, skolegang, inntektsnivå og likestilling i nærmere 190 land.
Ved hjelp av indeksen rangeres deretter land etter levestandard og utvikling.
Sveits, Norge og Island topper årets indeks som viser at samtlige OECD-land nå minst er tilbake på 2019-nivå.
Somalia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk er å finne aller nederst, og også i en rekke andre afrikanske land er det et stykke igjen før utviklingen er tilbake på samme nivå som før pandemien.
I land som Afghanistan og Myanmar bidrar også konflikt til svak utvikling, konstaterer UNDP.
Afghanistan har mistet ti år med framgang som følge av Talibans maktovertakelse, og Ukraina er nå tilbake på samme nivå som i 2004.
Utviklingen i mange land tegner et bilde av en verden der skillet mellom fattig og rik øker, konstaterer UNDP.
– Vi sitter på toppen av en verden som er rikere enn noensinne i menneskets historie, i det minste økonomisk, sier UNDP-sjef Achim Steiner.
– Likevel er det flere sultne og fattige mennesker nå enn vi hadde for ti år siden, sier han.
– Vi har også kriger verden over som har drevet titall millioner mennesker på flukt. Verden har ikke blitt tryggere, verden har faktisk blitt mer risikofull, sier Steiner.
– Vi er vitne til at de fattigste og mest sårbare segmentene av samfunnet vårt blir akterutseilt, advarer Pedro Conceicao som har ledet arbeidet med rapporten.
Dette truer UNDPs mål om at «ingen skal etterlates» og at de som er bakerst, skal nås innen 2030, sier han.
– Det vi nå er vitne til er det motsatte av dette, sier Conceicao.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) understreker at utviklingspolitikken er et viktig verktøy for å bygge stabilitet og gjenopprette tillit mellom det globale Sør og Nord i det hun betegner som en krevende geopolitisk situasjon.
– Investeringene Norge gjør i matsikkerhet skaper en bedre grobunn for fred samtidig som landene blir mer klima- og kriserobuste og legger grunnlaget for utvikling og fattigdomsreduksjon, sier Tvinnereim.
FN og andre multilaterale arenaer er et hovedspor for norsk utviklingspolitikk, mener hun, fordi mange av de store utfordringene kan løses gjennom internasjonalt samarbeid.
– Samtidig jobber vi systematisk med reformer og utfordrer systemet til å levere enda bedre. Dette er helt nødvendig for de som står i klimakrisen og lever i dyp fattigdom, men bidrar også til å gjenreise tilliten til våre felles institusjoner, sier Tvinnereim.
– For å lykkes må vi lytte til hva utviklingslandene selv ønsker og ta deres innspill på alvor, understreker hun.
Årets UNDP-rapport viser også hvordan internasjonale institusjoner svikter i forsøkene på å forhindre kriger og møte katastrofer.
Selv om flertallet av verdens innbyggere sier at de slutter opp om demokratiske verdier, konstaterer UNDP at det er økende populisme, at «meg» ofte kommer foran «oss» og at velgerne i mange land slutter opp om ledere som i praksis undergraver demokratiet.
– Vi står ved et uheldig veiskille. Polarisering og mistillit er på kollisjonskurs med en skrantende planet, konstaterer UNDP.
I en tid der vi trenger å jobbe sammen, undergraver vi kapasiteten vår til å samarbeide internasjonalt, sier Steiner.
– Vi bruker urimelige beløp på forsvarsbudsjetter i stedet for å bruke det på det som utgjør størst risiko i vårt århundre: ulikhet, klimaendringer, datakriminalitet og den neste pandemien, sier UNDP-sjefen.
(©NTB)
