LO krever en rekke endringer og tilpasninger i arbeidslivet for at de som må jobbe opp mot den nye pensjonsalderen på 72 år, faktisk klarer og ønsker det.
– Det er noen lavthengende frukter vi kan ta ned på kort sikt. Allerede nå kan vi for eksempel gjøre det lettere for eldre arbeidstakere å gå ned i redusert stilling hvis det er det som skal til for at vedkommende skal velge å bli stående i jobb en stund til, sier 2. nestleder Steinar Krogstad i LO til NTB.
Pensjonsforliket som kom i havn i forrige uke, utvider og viderefører levealdersjusteringen i pensjonsreformen. Det forutsettes at når man lever lenger, skal man også jobbe lenger. Pensjonsalderen skal gradvis økes til 72 år også i statlig sektor.
LO foreslår en rekke tiltak, tilrettelegginger og justeringer for at arbeidslivet skal være attraktivt også for arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder – blant annet å forsterke retten til større fleksibilitet i arbeidet. Det kan for eksempel gjøres gjennom å gi kortere arbeidstid for eldre arbeidstakere.
– Pensjonsforliket skal evalueres etter ti år for å se om utviklingen har vært i tråd med forutsetningen. Hvis det ikke er tilfelle, må vi ta en fot i bakken. Vi kan ikke øke pensjonsalderen i lovverket hvis det viser seg at den reelt sett ikke har økt, sier Krogstad.
Pensjonsforliket skal vedtas av et bredt flertall i Stortinget torsdag 21. mars. Pensjonsreformen fra 2011 innebærer at pensjonene skulle levealdersjusteres: I takt med at befolkningen blir stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen.
Da sju av ni partier på Stortinget torsdag i forrige uke kunngjorde enighet om pensjonsforliket, medførte det at pensjonsalderen i staten ble økt til 72 år, slik som for arbeidslivet ellers. Samtidig blir ikke plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnført.
– Vi har en tydelig forventning om at arbeidsgiverne setter inn tiltak og gjør tilrettelegginger, sier Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson Tuva Moflag til NTB.
Pensjonsalderen vil gradvis øke for dem som er født fra 1964 og utover.
– Det er uaktuelt å ha et arbeidsliv hvor man bruker opp kroppen til de ansatte og sender regningen til fellesskapet i form av slitertillegg eller uførhet. Det er utrolig viktig at vi får et sunnere og mer helsefremmende arbeidsliv, sier hun.
Avtalen har regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngått med Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG. Moflag mener den i hovedsak overlater til partene i arbeidslivet å jobbe fram de konkrete grepene som må tas for å få folk til å stå lenger i jobben.
– I likhet med LO er vi i NHO glade for at det har kommet på plass et bredt pensjonsforlik, understreker arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO overfor NTB.
– Skal fellesskapet ha råd til ordninger for dem som ikke kan jobbe, må vi få flere av dem som kan jobbe, til å jobbe lenger. Vi må legge til rette for lange karrierer gjennom godt arbeidsmiljø, HMS og kompetanseutvikling gjennom hele livet, sier hun.
Samtidig heter det i avtalen at det skal «gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid».
«Arbeidet som gjøres, skal særlig se på forhold i arbeidslivet som på ulike måter påvirker avgangsalder, og i samarbeid med partene se på løsninger for tilrettelegging, tilpasning og kompetansetiltak på arbeidsplassen, slik at flere kan stå lenger i jobb. Arbeidet kan organiseres som et eget utvalg, eller sees i sammenheng med andre pågående prosesser», heter det i avtaleteksten.
LO ønsker blant annet plikt til bedriftshelsetjeneste i alle virksomheter, og at «seniorperspektivet» tydeliggjøres når avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) revideres. Organisasjonen mener også at HMS-arbeidet i bedriftene må styrkes.
– Forebygging for å unngå tidlig pensjonering eller lenger sykefravær må være en del av HMS-arbeidet i alle virksomheter, og arbeidsgiverne må ha bedre kunnskap om hvordan dårlig arbeidsmiljø påvirker arbeidstakers helse over tid, sier Krogstad.
(©NTB)
