Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) presiserer at regjeringens fraråding mot næringsvirksomhet med ulovlige israelske bosetninger også gjelder investeringer.
– Investeringer er del av næringsvirksomhet. Så dette gjelder varer og tjenester, men også investeringer, slår Eide fast overfor NTB.
Torsdag morgen gikk regjeringen
ut og advarte norske bedrifter mot «handel og næringsvirksomhet» som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosetninger.
Regjeringen mener at slik virksomhet kan være i strid med åpenhetsloven, som slår fast at norske bedrifter må unngå å bidra til menneskerettighetsbrudd.
Barth Eide har ikke inntrykk av at det er store norske investeringer som bidrar til de ulovlige bosetningene. Han påpeker at det er begrenset næringsvirksomhet som foregår på okkupert jord.
– Det er ikke så veldig mye. Det er liksom appelsiner og sitroner, og litt vin. Det er først og fremst det som skjer i bosetningsområder. Det er ikke Israel vi snakker om. Det er inn i bosetningsområder, og der er det stort sett landbruksvarer, sier han.
– Hvor skal man trekke grensen for hvilke investeringer som bidrar til disse bosetningene?
– Hvis det kan se ut som noe som bidrar til å støtte opp om okkupasjonen og er knyttet til ulovlige bosetninger på okkupert grunn. Hva det er, må den enkelte bedrift finne ut av. Vi kan ikke gjøre det for dem, sier utenriksministeren.
Kort tid etter at regjeringen kom med sin fraråding, varslet Vinmonopolet at de vurderer å fjerne vinen de selger fra Israel-okkuperte områder på Vestbredden og Golanhøydene.
– Det virker klokt på meg, men det er ikke noe jeg bestemmer. Det må de vurdere. Både offentlige og private bedrifter har et selvstendig ansvar og må evaluere om de bidrar og må trekke seg ut av dette, sier han.
– Kan dette få noen konsekvenser for oljefondet?
– Det er noe oljefondets etiske råd må avklare.
Åpenhetsloven trådte i kraft i 2022. Utenriksministeren sier at regjeringen nå påpeker at tilfellet med okkupert land utløser den type aktsomhet som ligger i åpenhetsloven.
– Hvor lenge regner du med at det ikke har vært lov å være investert i disse områdene?
– En stund. Men det viktige er at det har blitt verre. Og det er den situasjonen som gjør at vi går til dette skrittet.
Han sier at hver enkelt bedrift må vurdere hva som er konsekvensene ved dette aktsomhetskravet.
– For noen blir det sikkert å selge seg ut. For andre blir det eventuelt å slutte å kjøpe varer og tjenester derfra.
– Men direkte investeringer i Israel er ikke omfattet?
– Nei. Vi har en handelsavtale med Israel, men der har vi spesifisert at den gjelder for det Israel som eksisterte innenfor 67-grensene, så der er de okkuperte områdene ekskludert.
(©NTB)
