Det er fortsatt generell optimisme i skipsfarten, men angrepene på sivil skipsfart i Rødehavet påvirker bransjen stort. Samtidig er utslippstallene skyhøye.
– Houthienes angrep på sivil skipsfart markerer et veiskille, både for internasjonal skipsfart og det sikkerhetspolitiske bildet. Gjennom angrepene har sivil skipsfart blitt et selvstendig mål for en militsgruppe, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund i organisasjonens konjunkturrapport for 2024.
Hvert femte rederi som seiler interkontinentalt, rapporterer at konflikten i Midtøsten påvirker dem i «svært stor grad». Houthiene i Jemen har de siste månedene angrepet internasjonal skipsfart i Rødehavet i solidaritet med palestinerne. Angrepene er i utgangspunktet rettet mot skip med tilknytning til Israel, og målet skal være å presse landet til å stanse krigen på Gazastripen.
Usikkerhet i Rødehavet er spesielt problematisk for skipsfarten ettersom alle skip som skal gjennom Suezkanalen – med andre ord mye trafikk mellom Europa og Asia – seiler i Rødehavet. Samtidig er det imidlertid cybertrusler rederiene nevner som den største trusselen mot deres virksomhet.
Verdenshandelen ventes å vokse med 3,3 prosent i 2024, noe som er lavere enn det historiske gjennomsnittet. Det er stor uro i verden, energi- og råvarepriser er høye, og de fleste land holder høye rentenivåer for å redusere prisveksten. I 2023 økte de samlede inntektene til rederiene i Norges Rederiforbund med ti prosent, i hovedsak takket være kraftig vekst i offshore service-rederiene, som tjener godt på gode tider innen olje og gass.
Det er i hovedsak samme bilde som bransjen opplevde i 2022, og skyldes særlig at Europa nå etterspør norsk gass for å erstatte den russiske tilførselen. Offshore service-rederiene har likevel ikke kommet opp på omsetningen fra før oljekrisen i 2014.
Deep sea-rederiene – altså de som seiler interkontinentalt – hadde vekst på 6 prosent i 2023, noe bedre enn forventet. For passasjerskipsrederiene var veksten også 6 prosent, noe de forventer vil bedre seg i 2024. «Short sea»-rederiene som transporterer innenfor Europa, hadde omsetningsvekst på rett over 3 prosent, og venter et fall i 2024.
I det store og hele forventer over halvparten av rederiene bedre lønnsomhet i 2024, og kun ett av seks venter redusert lønnsomhet. Også det kommende året er det mest optimisme blant offshore service-rederiene, mens deep sea-segmentet forventer mer stabilisering etter rekordgode år.
I konjunkturrapporten publiserer for første gang Rederiforbundet samlede utslippstall for alle sine medlemmer. Det ligger på 23,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvilket er 3 prosent av den globale skipsfartens utenriks utslipp. 80 prosent av disse utslippene skjer utenfor Norges grenser.
– Norske rederier spiller en sentral rolle i omstillingen til lav- og nullutslippssamfunnet. Men selv med en av de mest energieffektive flåtene i verden, og med en høy andel av skipene som går på alternative drivstoff, har vi en lang vei foran oss for å møte våre mål om klimanøytralitet, sier Solberg.
Utslippene fra norsk utenriksflåte – som altså ikke måles på det norske klimaregnskapet – tilsvarer i underkant av 50 prosent av Norges nasjonale utslipp. Samtidig kystfraktrederiene og innenriksfergene ikke med i dette regnskapet, da disse ikke er med i Rederiforbundet.
Rederiene lover imidlertid bot og bedring. Hele seks av ti uttrykker en tro på at de vil være klimanøytrale innen 2050, ni av ti oppgir at de skal bygge skip med teknologi som er klar for klimanøytrale løsninger. De tror særlig på skip drevet av biofuel, ammoniakk og el-hybridmotorer.
Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon målt i verdi – kun bak Kina, Hellas, USA og Japan. Nesten 90.000 mennesker jobber i maritim næring i Norge, og den bidrar til en verdiskapning på 211 milliarder kroner.
(©NTB)
