Solceller, vindkraft og elbiler bremset veksten i verdens klimautslipp i fjor. I rike land falt utslippene til det laveste nivået på 50 år.
Det er noen av konklusjonene i en ny rapport
fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som ble offentliggjort forrige uke.
Verdens energirelaterte CO2-utslipp steg med 1,1 prosent til et nytt rekordnivå, ifølge IEA. De var 410 millioner tonn høyere enn året før.
Selv om mange land satser hardt på fornybar energi, så fortsetter altså utslippene samlet sett å øke. Men uten satsingen ville økningen vært større.
– Overgangen til fornybar energi fortsetter i friskt tempo og begrenser utslipp, sier IEA-sjef Fatih Birol i en uttalelse.
Også satsingen på elbiler ruller videre. En femdel av bilene som ble solgt i verden i fjor, var elbiler.
Birol minner om at det har vært mange skjær i sjøen for satsingen på klimavennlig energi de siste årene.
– En pandemi, en energikrise og geopolitisk ustabilitet kunne potensielt sporet av innsatsen for å bygge renere og sikrere energisystemer.
I stedet mener han det motsatte har skjedd i mange land. Ifølge Birol har fornybarsatsingen bestått en «stresstest».
Samtidig som utslippene stiger i store utviklingsland, faller de i rike land med såkalte avanserte økonomier. Her var nedgangen rekordstor i 2023.
På verdensbasis utgjør energirelaterte CO2-utslipp storparten
av de samlede menneskeskapte klimautslippene. I tillegg kommer utslipp fra landbruk, avskoging og avfallsplasser, samt industriprosesser.
Skulle verden nådd målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, måtte utslippene falt
som en stein.
Men selv om dette ikke skjer, har satsingen på klimavennlig energi en tydelig effekt. Uten satsing på solceller, vindturbiner, elbiler og kjernekraft ville CO2-utslippene økt tre ganger så mye de siste fem årene, anslår IEA.
Både vestlige land og enkelte rike land i Asia omtales som avanserte økonomier. Her falt CO2-utslippene i fjor til det laveste nivået på 50 år – samtidig som landene hadde økonomisk vekst.
Etterspørselen etter kull falt til nivåer som ikke har vært sett siden starten av 1900-tallet.
I EU sank utslippene med 9 prosent. Samlet sett i rike land var 2023 det første året der energikilder med lave utslipp sto for minst halvparten av strømproduksjonen.
Overgang fra kull til naturgass og satsing på energieffektivitet bidro til utslippskuttene i rike land, i tillegg til fornybarsatsingen.
En faktor som trakk i motsatt retning, var ekstreme tørkeperioder i USA, Kina og flere andre land.
Tørken rammet vannkraften, som i stor grad ble erstattet med fossil energi. Dette var årsaken til over 40 prosent av den globale utslippsøkningen i 2023, ifølge IEA.
Kraftigere hetebølger og hyppigere tørke i Kina er blitt knyttet til
klimaendringene. Dersom de medvirket til tørken i fjor, bidro de dermed også til større utslipp av klimagasser – som i neste omgang forsterker oppvarmingen.
I likhet med vestlige land satser også Kinas autoritære regime på fornybar energi. Kina installerte i fjor like mye solcelle-kapasitet som hele verden gjorde året før.
Likevel fortsetter utslippene å øke både i Kina og India, verdens to mest folkerike land. Gjenåpning av økonomien etter pandemien bidro til utslippsveksten i Kina.
På verdensbasis var utslippsveksten i fjor mindre enn i 2022. Et akselererende energibehov er en viktig årsak til at utslippene fortsatt øker.
(©NTB)
