Norges én prosent rikeste har allerede nå tjent like mye som vanlige folk tjener hele året, viser en utregning fra SV. 1. mars er datoen som markerer skillet.
– Det tar 61 dager i snitt for landets rikeste å tjene like mye som vanlige folk gjør. Det er et eksempel på den voksende ulikheten i Norge, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.
Nå utroper hun 1. mars til ulikhetsdagen. Hun mener det trengs kraftigere grep for å få ned forskjellene.
– De fleste i Norge ønsker jo et samfunn med små forskjeller, hvor lønnsforskjellene ikke blir for store og det ikke blir for stort strekk i laget, sier hun.
I utregningen har SV tatt utgangspunkt i SSBs inntektsstatistikk
for husholdninger i 2022 og satt mediangruppen opp mot de 1 prosentene som tjente mest.
Statistikken måles i forbruksenheter
, der en familie på to voksne og to barn tilsvarer 2,1 enheter.
Den høyeste 1-prosenten av forbruksenhetene tjente i snitt 2,54 millioner kroner etter skatt i fjor, mens de 10 prosentene som er midt i inntektsfordelingen hadde i snitt en inntekt på 425.800 kroner.
– Samtidig som flere og flere strever med å få endene til å møtes på grunn av høye renter og priser, med en lønn som ikke har holdt tritt, sitter folk altså og tjener flere hundre tusen kroner på bare et par måneder. Det sier seg selv at vi må fordele verdiene i samfunnet på en annen måte, sier Kaski.
– Vi ser en utvikling hvor verdiskapningen i samfunnet i større grad tilhører eliten. De får en større andel av verdiskapningen, mens folk flest får en lavere andel.
Kaski trekker fram et annet eksempel fra formue- og inntektsstatistikken: Den rikeste ti-prosenten eier over 50 prosent av den totale formuen, altså mer enn alle de andre til sammen.
Hun mener det er behov for mer omfordeling i skattesystemet, slik at de høyeste inntektene og største formuene skattlegges mer enn i dag.
– I tillegg må vi tette skattehull som i dag gjør at superrike betaler en mindre andel skatt enn folk flest.
SV-politikeren håper også at det blir vanlige folks tur i årets lønnsoppgjøret.
– Nå skal ikke vi politikere blande oss inn i lønnsoppgjøret. Men vi ser at folk flest har stått uten lønnsvekst siden 2021. Det har også vært en stagnasjon i lønnsveksten for lavtlønte helt siden 2015. Det er viktig at vanlige folk får et godt oppgjør med lønnsvekst, sier Kaski.
(©NTB)
