Finnmarksloven kan miste sin funksjon dersom Høyesterett slår fast at det er befolkningen i Karasjok som selv skal ha eiendomsrett over kommunens utmark.
Torsdag starter Høyesterett behandlingen av saken der innbyggerne i Karasjok kommune er gitt eiendomsretten til 98 prosent av kommunens utmark.
Saken er komplisert, og Høyesterett har satt av hele åtte dager til behandlingen. Rettigheter helt tilbake til før 1751, da Karasjok var en del av Sverige, er blant grunnlaget Høyesterett skal ta stilling til.
Den ene av de to motpartene som har anket dommen fra Utmarksdomstolen, er Finnmarkseiendommen (FeFo), som siden 2006 har forvaltet arealene på vegne av alle i Finnmark. FeFo fikk i tråd med Finnmarksloven fra 2005 overført dette ansvaret fra Statskog.
Skulle Høyesterett stadfeste dommen og overføre forvaltningen av FeFos arealer i Karasjok til kommunen, vil dette få omfattende konsekvenser for loven, opplyser Regjeringsadvokaten.
– Det man kan si sikkert, er at Finnmarksloven ikke lenger vil gi FeFo forvalteransvaret, og at de fleste deler av loven ikke lenger vil gjelde for utmarka i Karasjok. Det omfatter lovbestemmelsene som gir innbyggere i andre deler av Finnmark og personer utenfor Finnmark rett til å bruke utmarksressursene, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten til NTB.
Selv om staten ikke er part i saken har Justis- og beredskapsdepartementet benyttet en rett den har til å belyse «allmenne interesser» i et innlegg til Høyesterett. Det er Regjeringsadvokaten som har skrevet dette innlegget på vegne av staten.
– Det fremgår av statens innlegg at man ikke tar stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok. Det er det opp til sakens parter å belyse, og vi har full tillit til at Høyesterett skal klare å få det godt belyst gjennom de to ukene som er satt av til saken, sier Vaaler.
Karasjok er med sine 5453 kvadratkilometer Norges nest største kommune. Om lag 98 prosent av arealene er utmark, og det blir i all hovedsak brukt av samene og deres reindrift. Det er også åpent for jakt og fiske og friluftsliv.
Dommen i fjor da Fefo led nederlag om eiendomsretten til Karasjok kommune, ble avgitt under dissens. Også den første beslutningen fra Finnmarkskommisjonen skjedde med tilsvarende dissens.
Vaaler sier til NTB at det vil være opp til befolkningen i Karasjok, innenfor reglene i allemannsretten, å bestemme hvem som kan bruke utmarksressursene. Det betyr at det kan bestemmes å forskjellsbehandle folk som bor i kommunen og de som er bosatt utenfor.
– Om de ønsker å benytte den muligheten, blir opp til det enhver tid gjeldende flertallet i kommunen, sier Vaaler.
– Vil det gjøre det vanskeligere for sentrale myndigheter å bestemme naturinngrep som mineralutnyttelse, vind- eller vannkraft dersom Karasjok får eiendomsretten?
– Nei, i utgangspunktet ikke. Gjennomføring av arealinngrep krever avtale med grunneier eller ekspropriasjon enten grunneierne er FeFo eller innbyggerne i Karasjok. Det samme gjelder for eventuelle bruksberettigede, som for eksempel reindriften. Om det er eller vil bli enklere å få til en avtale med den ene eller den andre grunneieren, blir ren spekulasjon, svarer Vaaler.
(©NTB)
