Tetiana (56) fikk huset sitt bombet i stykker, men har nå flyttet inn i et mikrohus på sin egen eiendom. Prosjektet er ett av mange som er støttet fra Norge.
– For folk som meg, som har mistet alt, er dette en veldig god løsning. I hvert fall midlertidig, sier Tetiana til FN-organisasjonen UNHCR.
Da Russland invaderte Ukraina for to år siden, gjemte Tetiana og ektemannen Vladyslav (55) seg i over en måned i en kjeller i et nabohus. Hjemmet deres, som ligger i landsbyen Horenka i Butsja utenfor Kyiv, ble totalskadd av rakettangrep.
– Jeg prøvde å finne en alternativ løsning i ett år. Jeg bodde hos vennene mine, hos slektninger, men jeg dro hele tiden tilbake hit for å ta vare på tomten og hagen, sier hun.
Siden krigen startet for to år siden, har Norge delt ut 15,2 milliarder kroner i sivil og humanitær støtte til Ukraina, blant annet til UNHCR som har fått bygget mikrohuset Tetiana bor i.
Den sivile støtten fra det norske Nansen-programmet til Ukraina forvaltes av Norad og går til alt fra gjenoppbygging av skoler og hjem, til minerydding, psykisk helsehjelp, tilgang på strøm og rent vann.
– Den sivile bistanden som Ukraina får, er helt avgjørende for deres forsvarskamp også. For du kan ikke forsvare deg mot fiender uten å ha energi og helsehjelp, og uten at samfunnet fungerer, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til NTB.
I Butsja-området har pengene blant annet gått til å bygge opp skoler og hus som ble ødelagt av russerne. Bare i landsbyen Horenka alene har UNHCR reparert 110 privathus og fått installert fem mikrohus.
– Det er en støtte man kan gi til dem som har fått huset sitt ødelagt, når det ikke kan repareres eller gjenoppbygges, sånn at man har tak over hodet og kan bruke det en periode, sier Solhjell.
Totalt har UNHCR reparert eller erstattet 22.221 ødelagte hus i Ukraina etter krigsutbruddet, ifølge Norad.
For Tetiana og ektemannen Vladyslav (55), betyr støtten at de kan bo på sin egen eiendom mens de venter på å få reparert boligen sin.
– Det å bo hjemme hos andre funker ikke så bra for meg. Dette mikrohuset kan ikke erstatte huset vårt, men det gir veldig mening for meg og mannen min. Fire generasjoner har bodd her på denne tomten, og jeg ville aldri dratt herfra, sier Tetiana til UNHCR.
De besøkte henne i slutten av januar. Mikrohuset ble satt opp i juni i fjor.
Ferdighusene er produsert lokalt og settes opp klar til bruk. De har samme funksjoner som et vanlig hus – med standard kjøkken, bad, toalett, møbler og hvitevarer.
Det er Stortinget som enstemmig har bestemt at Norge skal gi 75 milliarder kroner til Ukraina over en periode på fem år. Forsvarsdepartementet forvalter den militære støtten, mens Norad har ansvar for den sivile støtten.
Så langt har pengene blitt fordelt cirka 50/50.
– Den humanitære situasjonen i Ukraina er veldig alvorlig. Millioner av mennesker er fordrevet innad i landet og trenger hjelp, sier Solhjell.
Den norske bistanden gis gjennom store internasjonale aktører, som FN-systemet og Verdensbanken. I tillegg benyttes de veletablerte norske bistandsorganisasjonene.
– Noen av pengene går til akutthjelp, for eksempel kontantutbetalinger til folk som er på flukt, eller til helsehjelp, sier Norad-direktøren.
Norge har også støttet mineryddingsprosjekter gjennom Norsk Folkehjelp.
– I fjor vinter var Norges støtte til energi, både i form av gass og elektrisitet, helt avgjørende. Energisystemet er noe russerne har gått spesielt etter. Det trengs for å drifte institusjoner og sykehus. I tillegg blir det kaldt om vinteren, og det trengs oppvarming, sier Solhjell.
(©NTB)
