Store deler av Amazonas-regnskogen risikerer å bli utradert av stigende temperaturer, tørke, branner og avskoging.
Det er konklusjonen i en ny studie
publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet Nature.
– Vi nærmer oss et potensielt stort vippepunkt. Og det kan hende at vi er nærmere enn vi tidligere trodde, sier Bernardo Flores, som har ledet arbeidet, til nyhetsbyrået AFP.
Den brasilianske forskeren frykter at klimaendringene, tørke og avskoging til sammen blir mer enn skogen tåler. Da vil deler av regnskogen passere et «vippepunkt», eller en terskel – og derfra kan det gå bratt nedover.
I verste fall vil trærne forsvinne og verdens mest artsrike områder
bli omgjort til savanne. Dette vil i så fall også føre til enorme utslipp av klimagasser.
Også tidligere er det kommet advarsler om et mulig vippepunkt for Amazonas. Risikoen for at skog kan bli erstattet av savanne, ble nevnt blant annet i en studie
fra 2007.
Men inntil nå har hovedfokuset vært på hogst og branner startet av bønder og andre som vil rydde nytt land. For mye avskoging ble antatt å kunne dytte regnskogen over vippepunktet.
– Tidligere studier har for det meste undersøkt følgene av avskoging, sier Flores til The New York Times.
Omfattende avskoging var også bakgrunnen for at tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin tid lanserte den norske regnskogsatsingen.
Store pengesummer er i årenes løp gitt til Brasil og andre regnskogland som har kunnet bevise at mindre skog ble fjernet.
I Brasil gikk avskogingen opp igjen i årene da Jair Bolsonaro var president. Da Lula da Silva gjorde comeback i fjor, tok han nye grep for å bevare skogen.
I den nye studien ser forskerne også på følgene av den globale oppvarmingen – i tillegg til hogst og påsatte branner.
Flores og hans kolleger har forsøkt å få oversikt over hele trusselbildet som skogen står overfor. Resultatet skal være den første grundige studien av den samlede effekten av klimaendringer, tørke, branner og avskoging.
Hva tørke kan innebære, har innbyggere i regnskogen fått oppleve det siste halvåret. En tørkeperiode som begynte i midten av 2023, er blant de verste
som noen gang er registrert i Amazonas.
– Det er bare jord der hvor elven pleide å være, sa Ruth Martins til The New York Times
i oktober.
Martins er leder for et lite lokalsamfunn, Boca do Mamirauá, i den brasilianske delstaten Amazonas. Innbyggerne der hadde aldri opplevd verre vannmangel.
– Store elver tørket fullstendig ut, slik at lokale innbyggere og urfolk var isolert i månedsvis, med lite mat og vann. Jeg hadde aldri sett for meg at folk kunne oppleve vannmangel i Amazonas, sier Bernardo Flores.
Ifølge forskergruppen World Weather Attribution
var klimaendringene hovedårsaken til den ekstreme tørken. Flores frykter at situasjonen nå er et frampek mot forhold som vil bli vanligere de neste tiårene.
Siden verdens utslipp av klimagasser fortsatt øker
, ventes også temperaturene å stige videre over store deler av kloden.
Innen 2050 kan den samlede effekten av stigende temperaturer, tørke, branner og avskoging bli for mye for store deler av regnskogen. Mellom 10 og 47 prosent av Amazonas vil være utsatt for påkjenninger som kan utløse store endringer, anslår forskerne bak Nature-studien.
Blir tørkeperiodene ille nok, kan branner spre seg mye lettere og ødelegge store områder med skog.
Ett mulig scenario er at deler av skogen blir til savanne. I andre områder kan tett regnskog bli avløst av mer spredte trær som er motstandsdyktige mot skogbranner.
Allerede anslås
det at 17 prosent av den opprinnelige Amazonas-regnskogen er borte. Hvis mye mer forsvinner, vil ringvirkningene være omfattende.
Amazonas-regnskogen har det største biologiske mangfoldet noe sted på jorda. Skogen antas
å være hjem for 25 prosent av alle landlevende arter i verden.
I tillegg er enorme mengder karbon lagret i skogen, som er større enn halve USA. Hvis trærne visner, brenner eller råtner, forsvinner dette opp i atmosfæren i form av klimagasser.
Den totale mengden karbon anslås
å tilsvare opptil 20 år med globale CO2-utslipp.
Tar klimaendringene knekken på deler av skogen, kan altså dette i neste omgang forsterke klimaendringene.
Samtidig som Bernardo Flores og hans kolleger kommer med en sterk advarsel, erkjenner de at prognosene for Amazonas er usikre.
Blant fagfolk har det vært delte meninger om scenarioet der store deler av skogen blir omgjort til savanne.
Forskeren David Lapola sa til Science News
i fjor at det foreløpig ikke var mulig å vite når – eller om – regnskogen vil passere en terskel der den blir ugjenkjennelig.
Men allerede ser det ut til
at deler av skogen slipper ut mer CO2 enn den absorberer. Det er bred enighet både blant eksperter og miljøvernere om at avskogingen i Amazonas må stanses så raskt som mulig.
Flores tror imidlertid at klimaendringene kan ha større betydning enn kampen mot avskoging lokalt.
– Denne store innsatsen kan være til ingen nytte hvis ikke hele verden forplikter seg til store kutt ut i utslippene av klimagasser, advarer han.
(©NTB)
