Ukrainere føler seg mer og mer glemt av omverden. Når russiske droner treffer hus og bygninger er det lite hjelp å få for befolkningen.
– Folk føler seg forlatt, forteller den svenske legen Elly Reinolds, som jobber i byen Mykolaiv sør i Ukraina.
Reinolds, som er operasjonsleder for hjelpeorganisasjonen Operation Aid
, kom til Ukraina i mars 2022. Hun har sett hvordan bistanden med tiden har krympet og hvilke konsekvenser det har fått for befolkningen.
– Det er som en dystopi med zombie-lignende individer. Folk har hatt det så ille så lenge, og de føler nå at de må lide i ensomhet, forteller hun.
Det svenske nyhetsbyrået TT har intervjuet legen på telefon fra havnebyen Mykolajiv. Hun forteller at et regn av droner nylig traff et 20-talls bolighus i byen nattetid.
Operation Aid har kilder som opplyser at det ukrainske luftvernet ikke lenger har ressurser til å skyte ned droner som tidligere.
– Før klarte de kanskje å skyte ned fem av sju droner, når er det én av sju. Dette er et direkte resultat av at interessen for krigen i Ukraina har falt.
Reinolds har sett flere andre hjelpeorganisasjoner gi opp én etter én som følge av at penger og krefter tar slutt.
I dag er det i hovedsak innbyggerne selv som rydder opp etter angrep, reparerer skader, skaffer plast som kan trekkes over knuste vindusruter.
Legen forteller at innbyggerne ikke har noe sikkerhetsnett i det hele tatt. Myndighetene er enten for handlingslammet til å klare å gjøre noe, eller de har rett og slett ikke ressurser til det. Hun peker på at Mykolaiv-området har få ressurser og at innbyggerne trenger akutt hjelp.
– Det betyr at all hjelp, selv om den aldri er så liten, utgjør en stor forskjell, sier Reinolds.
Hun understreker at det er viktig å vite hva som trengs og ikke bare stole på at de store hjelpepakkene er nok. Mye av hjelpen går tapt som følge av dårlig administrasjon og korrupsjon – et stort problem i Ukraina.
Organisasjonen hennes har valgt å konsentrerer seg om to ting – skaffe ambulanser og hjelp til krigsrammede barn.
Mangelen på ambulanser og medisinsk utstyr har faktisk ført til at færre slutter seg til forsvaret.
– Det kan ikke være slik at folk som kjemper i frontlinjen må skaffe medisinsk og annet utstyr selv for at de skal være i stand til å ta hånd om kamerater under et artilleriangrep, sier hun.
Mange ukrainske barn sliter med mye frykt, ensomhet og sorg.
– Barn kan ha fedre som deltar i krigen eller som har blitt drept. De kan ha mødre som ikke kan eller vil forlate landet. Barna har ofte ingen tilbud om å gå på skole og sitter hjemme, isolerte og ulykkelige, forteller legen, som legger til at det finnes lysglimt.
I fjor ble det startet et eget prosjekt for barna i Mykolaiv. Tre ganger i uken får tilbud om fotballtrening eller dans.
– Det utgjør en stor forskjell for både barn og mødre. Mødrene får komme ut og være for seg selv en stund. Og barna kan møte andre barn, leke og le – og oppleve at de ikke er alene, understreker Reinolds.
(©NTB)
